Orson Scott Card: Children of the Mind

Ender-sagaen har blitt noen av mine favorittbøker. Jeg begynte å lese de etter å ha sett filmen Ender's Game. Jeg synes bøkene er utrolig gode, og har egentlig lyst til å skikkelig dypdykke inn i de og sette meg godt inn i all fysikk, kjemi, zoologi, teknikk og så videre som blir presentert i bøkene. For ikke å glemme å virkelig forstå alt det religiøse; både det direkte og det indirekte. Jeg blir så fascinert av å lese disse bøkene, de har så utrolig mange lag.

Children of the Mind er fjerde og avsluttende bok i Ender-sagaen. Etter hva jeg leste i etterordet så skulle denne egentlig vært endel av forrige bok i serien, og ikke en egen bok. Det hadde kanskje vært best. Children of the Mind er rimelig drøy og langtekkelig. Ikke på en kjedelig måte egentlig, fordi også denne boka innehar alt det gode fra de tre forrige. Men der de andre bøkene var litt tunge i starten, for så plutselig å skyte fart og plutselig var de neste 2-300 sidene lest på en to tre, sliter Children of the Mind med tungheten gjennom hele boka. Hele Ender-serien er rimelig tunglest; jeg har brukt lang tid på hver bok, men de andre tok tak i meg på en annen måte enn denne. Likevel er jeg godt fornøyd med avslutningen i kvadrologien. Jeg synes at alle historiene, alle forløpene og røde tråder kom godt sammen til slutt.

Oppsummert: Children of the Mind er en god, men tunglest, avslutning på den fantastiske Ender-sagaen.

Jeg har fem bøker i en sidehistorie til kvadrologien stående klare i hylla, og Ender's Shadow (visstnok kanskje den beste av alle Ender-bøker) på lydbokformat, så jeg skal nok møte både Ender, Peter og Valentine igjen. Men først en liten pause, slik jeg har hatt mellom hver bok i serien.


Har du ikke lest Ender's Game, så gjør det nå!