Philip Pullman: His Dark Materials

Jeg så filmen Det Gylne Kompasset på kino for noen år siden, og ville gjerne se resten av trilogien. Dessverre ble ikke de restrerende to bøkene filmet. Kanskje like greit, mener mange. Nå er det planlagt en TV-serie av denne bokserien, så da passet det fint å få lest bøkene.

Jeg valgte å lese Den Mørke Materien som januars read-a-thon, og satt med nesa dypt begravd i boka i en hel uke. Jeg klarte å tikke inn 550 sider på sju dager, noe som for meg er veldig mye - spesielt med tanke på hvor tettpakket hver eneste side er med ord. I går ble jeg endelig ferdig med denne bautaen på 841 sider. Det føltes godt, selv om jeg koste meg veldig med historien.

Det Gylne Kompasset handler om jentungen Lyra og daimonen hennes Pantalaimon, som etter å ha tyvlyttet til de voksnes samtale, må reise ut på en eventyrlig og farlig reise til Svalbard for å redde gøyner-vennen sin Roger fra de onde "gumlerne". På veien møter hun både venner og fiender. Hun får hjelp av et gyldent kompass, som kan fortelle henne sannheten og gi hint om hva hun må gjøre. I bok to møter vi Will, en gutt fra vår verden, som via et vindu til en annen verden, møter og blir kjent med Lyra. Og slik starter en fantasifull trilogi om godt mot ondt, om religion, vennskap og kjærlighet.

Historien i disse tre bøkene er imaginativ og godt beskrevet, med mye spenning og røde tråder som til slutt veves sammen og gir mening. Forfatteren tar oss med til mange forskjellige verdener, og forteller beskrivende om panserbjørner, engler, rombeformede dyr som ruller rundt på hjul og andre fantasiskapninger. Han har også blitt godt inspirert av steampunk-bølgen med oppfinnelser som det gylne kompasset, gyroptere og andre flyvemaskiner. I det hele så er trilogien smekkfull av fantasi! Selv om forfatteren veksler mellom verdener i hytt og pine føles det ikke hverken rotete eller masete. Overgangene mellom verdenene glir godt, og blir lett gjenkjent med et lite symbol nederst på siden som forteller hvilken verden vi er i akkurat nå. Ikke noe problem å følge med med andre ord.

Den Mørke Materien har tenåringer som målgruppe, og det kan trekke historiefortellingen noe ned. Karakterene virker til tider veldig barnslige og umodne, og det samme er det muntlige språket (når karakterene snakker) i boka. Dette går seg litt til utover i trilogien, da de to hovedpersonene vokser gjennom historien. Jeg leste serien på norsk, og vil derfor ikke si altfor mye om språket, men oversettelsen kunne til tider irritere meg. Dette hadde kanskje ikke vært tilfellet om jeg hadde lest den på originalspråket.

Oppsummert: Den Mørke Materien er fantasirik og spennende, men kan være noe barnslig innimellom. Alt i alt en veldig god fantasytrilogi.