Igjen ligger jeg i senga og får ikke sove. Anders har vært i drømmeland i tre timer allerede, og det samme har Pixiepusen som ligger i fotenden vår. Men ikke jeg. I kveld trodde jeg faktisk at jeg kom til å klare å sovne. Forrige natt var rimelig kort, og jeg sto opp "tidlig" (sov ikke til langt på ettermiddagen), og jeg sov ingenting i løpet av dagen. I tillegg begynte øyelokkene mine å glippe da jeg lå og leste litt på senga før leggetid. I god tro tok dagens piller, pusset tenner og gikk en siste tur på do og la meg godt under dyna. Og så slo Anders av lyset, og øynene mine føltes vidåpne, og hele kroppen kriblet og klødde. Jeg var lys våken. Jeg prøvde å slappe av. Lukke øya. Ikke klø. Slappe av. Ikke klø, plukke, skvise, klø. Slapp av! Men fingra klør av seg selv. Og her ligger jeg da, tre timer senere, og klarer fremdeles ikke å slappe av! Jeg har lest tre-fire kapitler i en e-bok, med minst mulig lys på skjermen, men blir jo ikke trøtt igjen. Jeg har endt opp med å bli sulten i stedet. Brumlende mage hjelper iallefall ikke når man skal sove!
Jeg har verdens beste seng, med en tykk og myk og god dyne med flannelsengesett, to gode puter, og jeg har verdens beste sovehjerte sånn egentlig. Men å finne en god liggestilling, klare å slappe av og koble ut hodet, og faktisk sovne om kvelden (eller natta), det klarer jeg ikke.
Jeg føler dette tar bort så mye tid. Tid som kunne bli brukt på en mye bedre måte. Enten på morsomme ting - lese gode bøker, se fine filmer, eller viktige ting - som skole. Jeg har jo aldri nok tid, og når jeg skal kaste bort så mye av den dyrbare tiden på å ligge i et mørkt rom og ikke få sove (søvn som jeg likevel bruker tid på senere, på dagtid) så blir jeg irritert. Det er så mye jeg heller vil gjøre, og å sove godt ville jo heller ikke vært feil.
Hva skal man finne på i natten da? Når man ikke skal vekke samboeren sin...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar