Radiografi vs. bibliotekar

Det nærmer seg frist for å endre prioriteringsrekkefølge på Samordna Opptak, og jeg må derfor inn i tenkeboksen for å finne ut hva jeg har lyst til å satse på til høsten. De to studieretningene jeg er mest interessert i nå er radiografi og bibliotekar. Men det er vanskelig å se for seg fremtiden og bestemme meg for hva jeg vil. Nå er det jo stor sannsynlighet for at jeg ikke klarer å gjennomføre første semester engang, men jeg kan ikke la historien gjennomsyre fremtiden. Jeg må se fremover, og prøve. Men hva vil jeg prøve på?

Begge studiene er på HiOA, så studiested har ingen betydning. Ser også ut til at gjennomsnittslønn er rimelig lik for fulltidsansatte i disse yrkene, uansett så er ikke lønn det viktigste, men at jeg finner noe jeg kan trives med.

Radiografi:

For: Alltid hatt en sær interesse for sykehus. Studiet virker spennende, med interessant/lett pensum. Mye praksis - både på skolen og i felten. Virker morsomt å styre disse gigantiske maskinene og se inn i folk. Visstnok lett å få jobb innen. Å kunne hjelpe mennesker som er skadde eller syke er mer verdt enn å hjelpe folk å finne informasjon eller bøker! Veldig rutinepreget/"firkanta" yrke - godt å vite hva og hvordan man skal gjøre ting til enhver tid.

Mot: Turnus-arbeid. Mye kroppskontakt med fremmede mennesker. Nærmere kontakt med mennesker enn som bibliotekar, og det kan være vanskelig for meg. Kan se/oppleve vonde ting, som kan være vanskelig å takle (pasienter som spør om man ser noe galt - juge/holde maska når man faktisk har sett noe). På studiet er det kanskje mange som allerede er innen helsesektoren, og jeg vil falle utenfor. Kan være fysisk tungt yrke, noe som kan gi kortere "levetid" for yrket. Denne utdanningen er ikke brukende til noe annet enn radiograf.

Bibliotekar:

For: Jeg elsker bøker. Jeg elsker å lese. Jeg har alltid trivdes godt på bibliotek, og gjennom oppveksten bodde jeg nærmest på biblioteket - både skolebiblioteket og det i byen. Jeg liker å sortere, systematisere, alfabetisere - gjerne bøker. Biblioteket er et rolig sted, uten så altfor mye folk, og med lite/ingen small-talk som jeg ikke takler. Jeg er flink til å hjelpe folk. Jeg har mye erfaring med PC, Internett, søk, "databaser" og liknende (IT-support). På bibliotekar-studie tror jeg at jeg kan treffe på folk som har litt samme interesser som meg - iallefall bøker (og da snakker vi forhåpentligvis ikke en og annen lettlest krimbok i ny og ne). Bibliotekarer er sære folk, jeg er sær, jeg passer inn. Krever ikke noe fysisk, ingen sjans for slitasjeskader eller liknende. Utdanningen er kjekk å ha uansett om man ikke ender opp som bibliotekar, da den kan brukes til mye forskjellig.

Mot: Selve fagdelen av studiet virker kjedelig og tørt. Det er så mye mer enn bare å "leke med/sortere bøker som må læres - både i selve studiet og i jobbhverdagen, uten at jeg vet akkurat hva...mye om faglitteratur, kilder, å bruke bla. Internett til å finne informasjon og så videre. Det virker litt kjedelig, men samtidig rimelig basic. Medstudenter kan kanskje være like inneslutta som meg, boknerder har vel en tendens til å være det. Har hørt mulighetene for jobb er dårlig, var iallefall det for noen år siden mener jeg, gjerne bare små stillinger. Kan vel ikke akkurat selv velge hvor man vil jobbe, eller med hva - fagbibliotek, skolebibliotek, offentlig osv., men jeg tror at det vil spille den største rollen hvor jeg kunne havnet (har null interesse for faglitteratur, meget stor interesse for skjønnlitteratur for ungdom).

Konklusjonen så langt er at bibliotekar er det mest naturlige valget, fordi bøker og bibliotek alltid har vært en viktig del av meg. Jeg har arbeidserfaring som kan komme greit med om jeg velger denne retningen. Jeg tror det er bibliotekar som er det beste yrket for meg, men utdanningen virker kjedelig og vanskelig. Personligheten min vil nok passe best inn både på studie og i yrkeslivet som bibliotekar, og jeg kan kanskje finne medstudenter og kolleger jeg kan komme godt overens med. Men er det det rette valget?