Jeg er en av de meget, meget få personene som nærmest aldri hører på musikk. Det kan fort gå både uker og måneder mellom hver gang jeg selv setter på musikk. Og jeg kan lett bli stresset om andre gjør det. Musikk som bare er der, i klesbutikker og slikt, klarer jeg som regel å ignorere. Men musikk i mitt hjem er veldig masete. Jeg hører også meget sjelden på musikk når jeg er ute på tur (enten det er gåtur, lokalbuss eller en lang flyreise). Jeg trenger å høre på lydene rundt meg, få med meg omgivelsene mine og hva som skjer.
De få gangene jeg setter på musikk selv er når jeg drikker. Da gjør jeg sjelden noe annet i tillegg, kanskje et enkelt kortspill eller samtale. Og jeg setter på musikk jeg kan ut og inn; musikk fra sent 90-tall og starten av 2000-tallet; boybands, europop og liknende, eller musikaler. Musikk som er lett! Musikk som gir gode assosiasjoner til en enklere tid. Musikk jeg kan tekstene til, og jeg kan synge med (kun hvis jeg er alene eller med Anders, skummelt å synge når andre er til stede). Musikk som er barnslig, i likhet med meg. Musikk som egentlig ikke trenger noe fokus, trenger ikke aktiv lytting, bare er der. Kanskje alkoholen har noe med det å gjøre og, alkohol klarner hodet mitt for andre ting, andre tanker, gir meg plass i hodet mitt til musikken.
Jeg liker jo veldig godt annen musikk og. Jeg liker rock, punk, nu-metal, roligere metal og liknende. Musikk med fart og spenning. Musikk med attitude. Musikk med instrumenter; melodiøse gitar-riff eller soloer, heftige trommer, god og dyp bass. Dette er musikk som kan få meg til å bare nyte. Musikk hvor jeg kan lukke øynene og bare lytte og følge tonene opp og ned. Dette er musikk jeg egentlig vil høre på! Sånn som i går, da fikk jeg lyst til å lage en eviglang spilleliste i Wimp med alle album av alle band jeg vet jeg liker og band jeg vet jeg kan like og endel annen liknende musikk. Og så bare høre masse på den lista, høre på god musikk mye og ofte!
Men musikk er slitsomt. Musikk er bråkete og masete. Musikk er i veien. I veien for hodet mitt, tankene mine, fokuset mitt. Jeg orker ikke å høre på musikk. Jeg orker iallefall ikke å ha det i bakgrunnen hele tiden. Og skal jeg faktisk gjøre noe som krever litt hjernekapasitet (lekser, lese) så er det komplett umulig å ha musikk på! Jeg husker på videregående, der satt nesten alle med headset på så fort det var friarbeid - eller på skrivedager. De sa de jobba bedre med musikk på øret. Jeg klarer virkelig ikke å skjønne hvordan noen kan jobbe i det hele tatt mens de hører på musikk, og iallefall ikke når det er viktig arbeid de driver med (skrivedager = karakterer). Og så er det alle de som sitter på banen eller bussen, med en god bok i hånden og headset på.
Musikk distraherer meg. Alltid. Jeg vil jo høre på musikk, og jeg liker å høre på musikk, men det er bare i veien. Det er alltid altfor mye i hodet mitt som det er, det er ikke plass til musikk i tillegg. Spesielt ikke siden jeg alltid nynner med, eller synger med om jeg kan teksten, inni hodet. Det skjer helt av seg selv, nynninga. Prøver jeg å lese bok mens jeg hører på musikk så må jeg starte setningen om igjen og om igjen fordi den plutselig var en sangstrofe i stedet. Musikk krever at jeg ikke gjør andre ting, ikke tenker på andre ting. Og jeg tenker på tusen millioner ting hele tiden, og jeg gjør alltid noe, har altfor mye å gjøre, lese, se på, spille. Ikke tid til musikk.
Jeg liker konserter. Jeg går på konserter så ofte jeg kan. Eller så ofte jeg finner konserter jeg vet jeg kan like. Jeg har mange grunner til å like å gå på konsert. I tråd med resten av dette innlegget kan jeg jo starte med at på en konsert kan jeg gi musikken fullt fokus. Jeg kan jo ikke gjøre noe annet der! Det er rett og slett et par-tre timer hvor jeg kan bare slappe av og nyte musikken. Bare meg og musikken (pluss noen tusen andre mennesker da). I et mørkt lokale med fine lyseffekter. Musikk jeg liker, helt uten forstyrrelser!
Andre gode grunner til å gå på konserter, selv om jeg sjelden hører på musikk og kanskje aldri før har egentlig hørt på bandet jeg har valgt å se live, er å støtte bandet. Støtte bandet rent økonomisk, og vise at her i lille Oslo i lille Norge, så liker vi akkurat dette bandet. Og ved å kjøpe konsertbillett til en konsert her, så viser jeg at jeg vil ha band hit, større og mer kjente utenlandske band er velkomne hit, vi kommer på konserten og vil veldig gjerne se dem live! Det er altfor få store band som faktisk gidder å ta turen til Norge, de prioriterer de andre landene i Skandinavia og har gjerne flere konserter på samme turne i storbyene Stockholm og København uten engang å snuse på Norge. Så jeg synes det er viktig å støtte de som faktisk velger å komme hit til oss ved å dra på konsert.
Jeg må innrømme at jeg ikke er en av de som lager liv på konserter. Helst skulle jeg jo vist min støtte på den måten og; ved å være en av de som hopper og danser og jubler og klapper. Men det er ikke meg. Jeg er stille, sjenert, eier ikke rytme og klarer ikke å adaptere den måten å være på - det ville føles falskt. Jeg liker best konserter hvor jeg kan sitte rolig på tribuna og bare "dirre litt" i kroppen, og bare oppleve, klappe litt når jeg føler for det, synge med om jeg kan sangen godt, kanskje juble bittelitt om det føles rett. Jeg er veldig passiv, men jeg er der iallefall.
Oppsummering: Jeg tror mye av det jeg har skrevet her kan spores tilbake til diagnosen min, Asperger syndrom. Det høres iallefall sannsynlig ut. Hodet er fullt, og jeg orker ikke å få mer input, det blir for mye. Ny musikk er verst, fordi jeg ikke kan den, derfor ender jeg alltid med musikk ejg ble kjent med på barne- eller ungdomsskolen. Aspergere liker ikke nye ting! At jeg er veldig rolig på konserter kan også forklares med AS; jeg har dårlig motorikk, dansing og liknende er vanskelig, der hvor alle andre lett kan ta til seg konsert-normene sliter jeg med å skjønne eller gidde å bry meg om kodene som er viktig akkurat her; konserter er sjeldne - hvorfor skal jeg gidde å tolke kotyme de få dagene i året, det ville bare føltes falskt og helt utenfor min komfortsone/personlighet. Jeg velger å nyte musikk på min måte: sjelden og i rolige former!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar