Mandalas klarner hodet

For noen år siden viste mamma meg en fargebok hun hadde kjøpt seg. En fargebok for voksne, såvel som for barn. Fargeboken var en mandalas-fargebok. Mamma fortalte meg at ved å fargelegge slike mønstre uten noe spesiell tankevirksomhet kunne hjelpe på å tømme hodet, få fokus og ro. I fjor (eller var det i forifjor?) kjøpte jeg meg min første mini-Mandalas fargebok på Nille. Knøtteliten sak, med detaljerte små Mandalas en kunne fargelegge. Jeg husket hva mamma sa om det, og i forbindelse med ekstremt kjedelige historietimer på voksenopplæringen i fjor så forsøkte jeg å benytte Mandalas til å fokusere/klarne hodet. Ved å sitte slik å bare fargelegge mens jeg hørte på læreren skravle i vei, så klarte jeg på et vis å holde tankene bedre i sjakk og dermed få med meg mer av skoletimene.

Nå har jeg igjen startet med arbeidet for å kanskje klare Exphil i vår, og med det fører mange kjedelige og knusktørre forelesninger om filosofi. Jeg slet i sta med fokus, tankene driftet over på alt annet enn forelesningen jeg lyttet til på podcast. Derfor stakk jeg på Nille og kjøpte en slik liten blokk med Mandalas. Jeg klarte å komme meg gjennom over to timer med forelesning om den kjipeste og vanskeligste filosofen av dem alle, Kant, ved å fargelegge. Jeg får med meg mye mer på denne måten, hodet vandrer ikke og jeg kjeder meg ikke/blir ikke rastløs. Og så blir det så fint og fargerikt når jeg er ferdig!

Se så liten boka er i forhold til pennene.
(Elsker forresten disse pennene, og har sykt mange av dem hjemme.)

Før fargelegging.

Etter fargelegging. Fargerik og fin.

Noen tidligere Mandalaer jeg har fargelagt.
Jeg henger opp de ferdige på veggen min på hybelen. De gjør meg i godt humør!