Back to work

"Endelig" har jeg begynt å jobbe igjen. Jeg var sykmeldt i en og en halv uke, men de ga meg ingen nye vakter så lenge jeg ikke ga dem beskjed om at "jeg er frisk igjen". Og jeg orket ikke å si det, fordi jeg ikke trodde jeg kunne klare å komme tilbake til jobb enda. Jeg hadde derfor vært borte fra jobb i akkurat en måned. På tide å komme seg i gang igjen da.

Min første arbeidsdag tilbake tok veldig mye av dette "toleransevinduet" jeg har skrevet om tidligere. For det første så hadde jeg en dårlig natt, med maks to timer søvn totalt - og de to timene var opphakket på grunn av mareritt (1). Vel fremme på jobb fikk jeg vite at det ville være masse viktige folk (type politikere og liknende) som passasjerer på returtoget jeg skulle ha og at vi måtte være på vårt aller beste - alt skulle være perfekt (2). Jeg hadde glemt slik klesrulle for å fjerne kattehår, så uniformen min var dekket av pels (3). Så før jeg kunne gå på toget måtte jeg farte rundt på Jernbanetorget etter en åpen butikk som solgte dette. Fjerde butikken jeg var innom hadde det gudskjelov. Vel fremme på toget så var det selvsagt fullt av folk fra NSB, Jernbaneverket ol. som skulle på verneombudsamling som hele tiden hang i kaféen og skravla (med hverandre og oss som var på jobb) (4). Ja, og altfor mange turister da (5). Rett og slett altfor mange folk som krevde for mye av meg. Jeg var veldig trøtt og orket lite. Returtoget gikk egentlig veldig fint. Disse viktige folkene hadde fått alt de kunne få fra oss  tidligere på turen fra Bergen, så de så vi lite til. Dette toget var dessuten veldig stille og rolig, samt med kollega og konduktører jeg liker. Så returen ble avslappet og bra.

Etter jobb dro jeg innom basen (kontoret) for å hente en gymbag jeg hadde glemt igjen for lenge siden. Selvsagt huket sjefen tak i meg (6). Jeg har jo vært syk fra jobb lenge, og hun ville snakke med meg. Det gikk forsåvidt greit nok, men med litt "kjefting" fordi jeg hadde meldt fravær via SMS og at Anders flere ganger hadde meldt fravær for meg. Dette var ikke ok fikk jeg beskjed om. Jeg vet jo det, men når man er helt fullstendig nede for telling psykisk så klarer man ikke alltid å følge regler. Uansett så fikk jeg iallefall gjort ferdig denne samtalen med sjefen, den ville jo kommet før eller senere uansett.

Vel hjemme så skulle jeg jo egentlig være flink resten av dagen også. Jobbe med skolearbeid to-tre timer iallefall, rydde litt, gjøre daglige rutiner. Jeg skiftet til koseklær (etter en lang arbeidsdag i stiv uniform trengte jeg det), fant meg en utrolig god middag (thaimat-rester fra Risbollen) og satte meg godt til rette i sofasenga mi med pledd over meg og begynte å se på serien Looking. Og der ble jeg sittende/liggende til jeg hadde sett alle episodene jeg hadde! Og så lå jeg meg nedpå for å sove litt, med et håp om å få meg opp et par timer senere for å iallefall få unna de daglige rutinene. Det skjedde ikke for å si det sånn.

Nå prøver jeg å godta at gårsdagen ble som den ble, men det er ikke lett. Jeg vet at etter så lite og dårlig søvn så er det helt ok å være ødelagt etter endt arbeidsdag. Jeg vet at det da er lov å slappe av på sofaen hele kvelden og legge seg tidlig. Jeg vet at de ekstra stressmomentene (6 stk) i løpet av dagen gjør det enda mer ok. Men jeg vil jo så altfor gjerne være flink. Og jeg har så altfor mye å gjøre (skolearbeid). Jeg trengte å slappe av. Jeg trengte å sove. Nå trenger jeg å klare å godta at jeg gjorde det bra i går!