Fristedet Outland

Fra forrige onsdag. Spill til utlån i bakgrunnen.

Hver onsdag er det brettspillkveld på Outland. For et par år siden var vi fast inventar på disse
brettspillkveldene, og fikk der mange venner og bekjente. Men så bygde de om butikken litt, og lagde et nytt og stort spillrom i kjelleren. Rommet ble stort, med masse bord. Plass til mange mennesker med andre ord. Dessverre betyr mange mennesker på ett sted støy. Det nye spillrommet var dessuten dårlig ventilert, og luften var tung. Dårlig luft plagde ikke meg, men støyen gjorde meg veldig stresset og jeg slet med å følge med på spill og samtalen rundt bordet. Det tok ikke lang tid før vi sluttet å gå på spillkveldene.

For en måneds tid siden bestemte jeg meg for å prøve å bli litt mer sosial igjen, siden jeg nesten har mistet kontakt med Outland-gjengen. Den første onsdagen jeg bestemte meg for å dra ble jeg liggende i senga med nedetid (rettelse: fyllesyke grunnet alkoholinntak dagen før grunnet nedetid). Men onsdagen etter dro jeg, og fikk spilt både Saboteur og Tzolk'in. I dag var tredje onsdagen på rad jeg har klart å få meg ut av huset og møte opp på brettspillkveld. Jeg har klart tre Outland-brettspillkvelder på rad uten de større sosiale problemene. Det har vært gøy å møte venner igjen og å spille brettspill. Riktignok slitt litt med å svare enkelte ganger, eller skjønne hvordan jeg skal reagere på enkelte ting, samt er klemmer alltid vanskelig for meg. Men det har gått fint, og jeg tror jeg har oppført meg rimelig bra.

I kveld dukket det opp to nye gutter. Venner av "ulvegutten Fenris". Også de to nye ser på seg selv som ulver, og er såkalte "furries". De går med halsbånd med navneskilt (mer hund enn ulv) til vanlig, og kan plutselig begynne å bjeffe. Vi har helt normale folk i gruppen også, men poenget her er at det er mange særinger som er med og spiller. Disse furries-ene er de mest tydelige. De viser sin anderledeshet med fysiske ting. Jeg tror at de er rimelig anderledes på flere måter også. Både "ulveguttene" og flere av oss andre har antakeligvis diagnoser. Jeg er nok ikke den eneste i gruppa med Asperger! Sånn sett er det veldig fint å dra på disse spillkveldene. De kan være slitsomme - fordi sosiale situasjoner er slitsomme - men man trenger ikke å tenke så mye på at man er anderledes, at man skiller seg ut, og at man må prøve å oppføre seg normalt. Her kan man være seg selv, med alle sine særegenheter. Ingen ser dumt på deg, ingen dømmer. Selv om man kanskje tenker at ting er rart, så bryr man seg ikke likevel.

På Outland er det lov å være rar. Det er nesten sånn at det er de normale som blir outsidere i denne gjengen. Outland er et fristed for alle som føler at de ikke passer inn noen andre steder!