Angstballen på første møte

I går var vårens første møte (av 10?) med samtalegruppen for studenter med Asperger syndrom. Jeg gruet meg som nevnt mye på forhånd. Jeg har fra tidligere en "generell angst"-diagnose, som går hånd i hanske med AS-diagnosen (eller er en del av denne diagnosen), så i går kicket angsten godt inn. Før møtet så føltes angsten egentlig ikke så ille. Den var der definitivt, men jeg har opplevd den verre. Men i løpet av de nesten to timene møtet varte så jeg flere tegn til den.

Jeg hadde med meg en stor kopp kaffe selvsagt, slik at jeg hadde noe å henge fingra i. Men det var ikke nok. Store deler av møtet satt jeg og tvinna og fikla og klemte og vrei på fingrene mine på en relativt tvangsmessig måte - uten å klare å ta kontroll over det eller stoppe denne handlingen. Dette er, etter hva jeg kan skjønne, en slags "stimming" (selv-stimulering for å takle stress)* som er helt vanlig for en asperger. Så, når jeg skulle håndhilse på ei av de andre jentene litt senere så var hendene mine svette og ekle fordi jeg hadde "dillet" med de. Ekkelt.

En annen måte jeg merket høyt angstnivå på var måten jeg snakket på. Jeg er rimelig flink til sosiale situasjoner som jeg er vandt med og trygg på, da klarer jeg å kontrollere angstnivået såpass at jeg klarer å snakke "rent". Det klarte jeg ikke i går. Ved flere anledninger når jeg skulle snakke ble det bare totalt kaos og ordene ble stokket om og jeg glemte ord og jeg klarte ikke å fortelle det jeg ville si i en sammenhengende "historie" fra a-å, men fortalte på en rotete måte ( tenk: a-h-i-c-b-m-g-s-t-å), samt jeg stammet mye og hadde veldig lavt og spakt toneleie. Det var med andre ord veldig vanskelig å si noe som helst for meg i denne forsamlingen.

Det var veldig godt med en liten pause midt i, hvor jeg kunne forsvinne litt inn i mobilen min og stenge virkeligheten ute for en liten stund.

Jeg slapp gudskjelov å si særlig mye på dette første møtet. Jeg tror likevel at jeg må bli flinkere til å ta ordet der, og få frem hva jeg faktisk ønsker å si. Å bare sitte som en tilskuer i en slik gruppesamtale tror jeg ikke har så veldig mye for seg. Jeg må bare finne en måte å kontrollere angsten og lære meg å roe ned nok til å takle dette! Prosjekt til neste møte?


* "Stimming": nytt ord for meg, men jeg har tydeligvis flere slike "stimminger": tvangsmessig kløing og plukking på uregelmessigheter i huden, biting av innsiden av kinn og lepper og jeg føler at min konstante trang til å gjøre _noe_ på telefonen selv om jeg nærmest ikke registrerer hva jeg gjør kan gå under dette - jeg må bare trykke på telefonen (ender som regel opp med å oppdatere Facebook flere ganger per minutt vel vitende om at ikke noe nytt har skjedd eller gå inn på et veldig mindnumbing spill og bare sveipe fingrene over skjermen uten konkret mål om å klare brettet). Dette skjer veldig mye når jeg er stresset. Merker veldig godt til det i krangler med kjæresten. Da klør jeg overalt, plukker på huden hele tiden og må "trykke på telefonen".