LootCrate: Play

En av Anders sine bursdagsgaver dukket opp i posten i går. Han fikk et halvt års abbonement på LootCrate fra meg! LootCrate er en morsom liten ting for nerder. Du får en boks i posten hver måned, fylt med nerdete moro! Alt fra kule t-skjorter til promokort for spill, fra kule merchandise til godteri. Hver måned har et eget tema, som sier litt om innholdet i boksen. Abbonementet har en fast pris, og kommer på under 200 kr per måned inkludert frakt fra USA. Kult! 

Febraur hadde temaet "play" og skulle fokusere blandt annet på brettspill og rollespill. Perfekt for Anders. 

Fornøyd mann med pakke i hendene.

Åpne og se! Her er det lett å se at boksen er et brettspill i seg selv. 

Innholdet (endel av det iallefall).

Innholdet i denne månedens LootCrate var: boka Ready Player One, en LootCrate exclusive gamedeck til kortspillet SuperFight, en rosa HexBug, en DIY Munny-figur med tre tusjer til å tegne på figuren med, to rock-paper-scissor-terninger i en fin pose, game-kode til Firefly Online (denne ga vi bort siden ingen av oss spiller det) og en PacMan-plakat (ikke avbildet). I tillegg er selve boksen mulig å gjøre om til et brettspill, med spillebrikker ol. inkludert i månedens magasin. Ja, og som alltid fulgte det med en button som viser månedens tema. 

Både jeg og Anders synes det var godt med innhold i denne boksen. Sigurd kjøpte også månedens LootCrate, og syntes det var litt lite i den. Men bare Munnyen i seg selv koster 120 kr på Outland. 

The 87th Academy Awards

I god tradisjon satt jeg og Anders oppe hele natta for å se hele showet - alt fra den røde løperen og helt til siste pris var delt ut. Og tradisjon tro (selv om den er rimelig ny) lagde Anders tapas og vi spiste oss fordervet i løpet av natten. Tidligere år har vi hatt noe sprudlende i glasset, eller iallefall en god eplemost, men i år kjørte vi kun brus til maten. Og selvsagt hadde vi tippekonkorranse! Vi burde kanskje pyntet oss i finstasen for å se på den røde løperen, men det er jo ikke noe digg å sitte i sofaen i, så det ble pysjbukse og t-skjorte.

Tippekonkurranse på gang.
Fine farger er viktig. Grønn for tror, rosa for håper.

Natten forløp seg mer eller mindre som forventet, iallefall på hjemmefronten. Selve showet hadde noen overraskelser. På den røde løperen fikk vi se både grusomme og penere kjoler, som forventet, men som andre har kommentert: hvor var alle de virkelig store kjendisene? Neil Patrick Harris var kveldens vert, og startet med et veldig bra musikalt åpningsnummer, men utover showet var det lite vi så til han. Skuffende, da jeg trodde han kom til å kjøre på med et "legen-wait for it-dary" show. Det jeg hadde sett minst frem til med showet var at Lady Gaga skulle opptre. Jeg takler ikke den dama, ei heller sangene hennes. Men hun overrasket på en meget, meget positiv måte med en nydelig fremførelse av en Sound of Music medley for å feire 50-årsjubileet til denne fine filmen! Hun har virkelig en god stemme. 

Endel av prisene som ble utdelt var meget forutsigbare, andre ikke fullt så. Vi hadde altfor mange usette filmer til at vi kunne være enige i alle dommene deres. Jeg er veldig fornøyd med alle prisene Whiplash vant - det er godt å se en såpass "normal" film bli anerkjent. Dessverre gikk det som det måtte med grusomme Birdman, som vant de gjeveste prisene - inkludert Best Picture. Vi hadde på forhånd fylt ut et tippeskjema, med både hvem vi trodde kom til å vinne, samt hvem vi ville skulle vinne. I god tradisjon vant jeg selvsagt tippekampen! Ingen av oss hadde særlig mange rette, men jeg vant 11 - 9.  

Tapas ala Anders. Ikke avbildet: tomatsalat og aioli.

Tapas! Masse krydder og hvitløk gjør at alt smaker masse. Og aioli!

Utover natta ble det snacks i form av spekemat og Ritz med brie.

Så du Oscars-showet? Er du fornøyd med showet? Var det de rette filmene/folkene som vant prisene?

Anders 32 år!

Anders fyller år på kongens bursdag, så i går hadde han invtert til bursdagsfest hjemme hos oss. Hele Outland-gjengen var invitert, pluss Sigurd da selvsagt. Det viste seg å bli veldig vanskelig for meg. Jeg liker jo denne gjengen, og det var jo bare snakk om noe så morsomt som brettspill, men...det skulle være hos oss! 

Det er lenge siden vi har hatt særlig mye besøk hos oss, rett og slett fordi leiligheten vår er overfylt og aldri ryddig lenger, samt jeg har hatt veldig mye nedetid. Jeg klikket i vinkel allerede torsdag kveld og datt rett ned i kjelleren grunnet rot og at jeg ikke takler at folk skal se rotet vårt. Jeg visste at samme hva som skjedde og hvor mye Anders kom til å rydde til lørdagen, så var det ikke mulig å få det i nærheten av godkjent for meg. Det kunne vært veldig mange som dukket opp, og deriblant endel veldig normale folk (som er enda vanskeligere å vise sine negative sider til). Den kaotiske leiligheten gjorde meg helt utafor av stress.

Men (kong) Anders sin bursdag kom likevel for en dag i går. Og folk kom på besøk. Gudskjelov avlyste de to mest normale av folkene, noe som senket stressnivået mitt betraktelig. Utover dagen viste det seg også at det kom rimelig få folk, og ingen av de som er for normale for meg på en dårlig dag kom. Det ble en liten gathering med masse særinger. Dessverre så betydde det igjen at stemningen gjennom hele dagen varierte fra laber til ok til kjip til laber til ok til laber og så videre. En av gjestene var mutt og virket i dårlig humør hele kvelden, en var trøtt/fyllesyk og en av de andre kom i flere diskusjoner med meg på grunn av "rar" spilling. Jeg aner ikke om gjestene syntes kvelden var bra, men jeg synes den var rimelig kjip sånn totalt sett. Jeg håper at bursdagsbarnet var fornøyd i allefall (han sier han var det), for det er jo det viktigste!  

On the positive note: vi rakk å spille masse forskjellige bra spill og det var kaker! I løpet av gårsdagen rakk vi innom 7 Wonders (med alle expansions - inkludert den nye Babel), Citadels, Samurai Sword, Tsuro, Settlers of Catan Europe og til slutt Phenomena - Kampen om Aldra. Mange bra spill, selv om jeg tapte så det sang på de fleste av dem! Vi satt oppe til nærmere tre før vi ruslet til senga, med en overnattingsgjest på sofaen. 

Overnattingsgjesten vår ble også værende hele søndagen, og vi fikk spilt enda mer. I dag har vi rukket en laaaang omgang med Tzolk'in, 7 Wonders (med alle expansions) og Phenomena - Kampen om Aldra. Også i dag sto hjemmelaget pizza og kake på menyen. Stemningen i dag var langt bedre, selv om jeg fremdeles er langt nede selv. Jeg fikk snakket ut med han jeg diskuterte med i går, og det ble unnskyldninger og virtuelle klemmer.  

(Ønsker du mer info av noen av spillene, så finner du alt du vil vite på boardgamegeek.com.)

Noen av spillene vi spilte i går. 

Kake! De ser ikke videre fancy ut, men de smakte godt iallefall.

Groot meet Treebeard. Treebeard meet Groot. Anders fikk Lego av meg til bursdagen sin.
Lego LOTR 10237 Orthanc Tower.
Lego Superheroes 76020 Knowhere Escape Mission.

Klemme ut brikker! I love it!

The road to the Oscars 2015

Som de fleste vet så er jeg veldig interessert i film. All slags film! Eller, helst gode filmer da... Et av årets høydepunkter er derfor Oscars-utdelingen. Og tiden før showet blir brukt flittig til å lage lister over alle de nominerte filmene, selvfølgelig SE filmene, samt gjøre meg opp en mening om hvilke som burde vinne i de forskjellige kategoriene. 

Jeg har ikke rukket å se alle filmene i år, langt fra faktisk, men jeg har fått sett endel. Og jeg har sterke meninger om de fleste filmene jeg har sett. Birdman or (The Unexpected Virtue of Ignorance) suger så mye at jeg ikke har lyst til å si ordene som faller inn i hodet mitt (!), men filmkritikerne elsker den. American Sniper fikk mye negativ medieoppmerksomhet for rasistisk vinkling på krigen i Irak, men den filmen var jo bra. Whiplash er en av mine favoritter, men jeg tror filmen er litt for "lett" til å kunne nå opp i konkurransen om de gjeveste prisene. 

I dag skal vi prøve å få sett ferdig tre filmer, som antakeligvis blir de siste vi rekker å se før søndagens utdeling. Filmene er Selma, The Theory of Everything og Dawn of the Planet of the Apes (siden vi har begynt på denne tidligere). Rekker vi alt dette så har vi iallefall fått med oss samtlige av filmene i Best Picture-kategorien, og det er tross alt de viktigste filmene. 

De nominerte filmene i kategorien "Best picture", den gjeveste prisen av dem alle:

Angstballen på første møte

I går var vårens første møte (av 10?) med samtalegruppen for studenter med Asperger syndrom. Jeg gruet meg som nevnt mye på forhånd. Jeg har fra tidligere en "generell angst"-diagnose, som går hånd i hanske med AS-diagnosen (eller er en del av denne diagnosen), så i går kicket angsten godt inn. Før møtet så føltes angsten egentlig ikke så ille. Den var der definitivt, men jeg har opplevd den verre. Men i løpet av de nesten to timene møtet varte så jeg flere tegn til den.

Jeg hadde med meg en stor kopp kaffe selvsagt, slik at jeg hadde noe å henge fingra i. Men det var ikke nok. Store deler av møtet satt jeg og tvinna og fikla og klemte og vrei på fingrene mine på en relativt tvangsmessig måte - uten å klare å ta kontroll over det eller stoppe denne handlingen. Dette er, etter hva jeg kan skjønne, en slags "stimming" (selv-stimulering for å takle stress)* som er helt vanlig for en asperger. Så, når jeg skulle håndhilse på ei av de andre jentene litt senere så var hendene mine svette og ekle fordi jeg hadde "dillet" med de. Ekkelt.

En annen måte jeg merket høyt angstnivå på var måten jeg snakket på. Jeg er rimelig flink til sosiale situasjoner som jeg er vandt med og trygg på, da klarer jeg å kontrollere angstnivået såpass at jeg klarer å snakke "rent". Det klarte jeg ikke i går. Ved flere anledninger når jeg skulle snakke ble det bare totalt kaos og ordene ble stokket om og jeg glemte ord og jeg klarte ikke å fortelle det jeg ville si i en sammenhengende "historie" fra a-å, men fortalte på en rotete måte ( tenk: a-h-i-c-b-m-g-s-t-å), samt jeg stammet mye og hadde veldig lavt og spakt toneleie. Det var med andre ord veldig vanskelig å si noe som helst for meg i denne forsamlingen.

Det var veldig godt med en liten pause midt i, hvor jeg kunne forsvinne litt inn i mobilen min og stenge virkeligheten ute for en liten stund.

Jeg slapp gudskjelov å si særlig mye på dette første møtet. Jeg tror likevel at jeg må bli flinkere til å ta ordet der, og få frem hva jeg faktisk ønsker å si. Å bare sitte som en tilskuer i en slik gruppesamtale tror jeg ikke har så veldig mye for seg. Jeg må bare finne en måte å kontrollere angsten og lære meg å roe ned nok til å takle dette! Prosjekt til neste møte?


* "Stimming": nytt ord for meg, men jeg har tydeligvis flere slike "stimminger": tvangsmessig kløing og plukking på uregelmessigheter i huden, biting av innsiden av kinn og lepper og jeg føler at min konstante trang til å gjøre _noe_ på telefonen selv om jeg nærmest ikke registrerer hva jeg gjør kan gå under dette - jeg må bare trykke på telefonen (ender som regel opp med å oppdatere Facebook flere ganger per minutt vel vitende om at ikke noe nytt har skjedd eller gå inn på et veldig mindnumbing spill og bare sveipe fingrene over skjermen uten konkret mål om å klare brettet). Dette skjer veldig mye når jeg er stresset. Merker veldig godt til det i krangler med kjæresten. Da klør jeg overalt, plukker på huden hele tiden og må "trykke på telefonen".  

Gruppesamtale for studenter med AS

Jeg er på vei til min første gruppesamtale for studenter med Asperger syndrom. Jeg gruer meg selvsagt veldig mye. Kjenner angsten i magen for å si det sånn! Jeg aner ikke helt hva jeg går til her eller om jeg egentlig har noe der å gjøre. Jeg ser heller ikke for meg at dette kan hjelpe meg på noe vis. Men jeg må prøve; alt som kanskje kan hjelpe meg må prøves. Jeg må gå inn i dette med et åpent sinn.

Grunner til at jeg takler dette dårlig:

1: Takler ikke legetimer/psykologtimer osv. 

2: Masse ukjente folk.

3: Aner ikke om jeg "passer inn" (føler meg fremdeles ikke helt trygg på diagnosen min).

4: Aner ikke hva man skal snakke om, så kan ikke forberede meg. 

5: Ukjent situasjon.

Kommer kanskje med en oppdatering senere i dag på hvordan det gikk. Ønsk meg lykke til!

Gjennomkjøring Bergen

Jeg jobber, som nevnt tidligere, i kaféen på NSB sine langdistansetog. Som regel så er en arbeidsdag slik at jeg jobber halve veien til enten Trondheim, Bergen eller Stavanger, bytter tog og jobber tilbake igjen til Oslo. På Dovrebanen vil det si at jeg på en vanlig dag jobber Oslo-Otta-Oslo. Innimellom får vi også såkalte "gjennomkjøringer", hvor vi blir med toget hele veien, overnatter og så jobber hjem igjen dagen etter. Disse turene er veldig fine, da diettpenger er veldig gode penger!

Nå er jeg på en slik tur. I går jobbet jeg fra Oslo til Bergen, og i natt har jeg overnattet på det fine hotellet Scandic Ørnen.

Hotellrommet, med utsikt inn til hallen i hotellet. Veldig stilig detalj med bakgrunnsbelyst ørnebilde på veggen!

Jeg ankom Bergen sent i går kveld etter en forsinkelse på 40 minutter, gikk innom Deli de Luca for litt godis, og gikk så mot hotellet. Så kom jeg på at jeg hadde glemt igjen kofferten min på toget! Løp mot stasjonen, men kom ikke langt før konduktørene jeg hadde jobbet med kom gående i min retning. De var ferdige med å "stenge ned" toget og var på vei til hotellet selv. Toget hadde forlatt stasjonen for å bli klargjort til dagen etter. Selvsagt! Men konduktørene fikk tak i lokføreren på toget, som var veldig behjelpelig og fikk levert kofferten min til meg på stasjonen. Det ble mye stress sent på kvelden, men det ordnet seg til slutt. 

Det er første gang jeg er på dette hotellet, og jeg ble positivt overrasket over kvaliteten på hotellet. Jeg følte meg som Macauley Culkin i Alene Hjemme-filmene da jeg låste meg inn på rommet mitt i går kveld. Så fint rom, med en herlig og diger dobbeltseng til bare meg. Store myke puter gjorde at senga så veldig innbydende ut, og den var like god som den så ut til. Herlig myk og god seng som jeg kunne synke ned i. Jeg fikk dessverre ikke med meg frokost-buffeten her, da jeg valgte å sove lenge i dag. 

Det er veldig herlig å ha endel timer med total avslapping på et hotellrom i en fremmed by (uten å være på ferie - for da vil man jo oppleve alt som er å oppleve). I går kveld koste jeg meg med tegneserie og litt godteri før jeg la meg. I dag har jeg vært en liten tur på Bergen Storsenter for å kjøpe frokost og kaffe til meg selv, samt importgodteri til mamma og pappa. Godteland er en av de bedre godteributikkene jeg vet om akkurat nå, og de har godis som ingen andre tilsvarende butikker har. Jeg endte opp med å kjøpe endel godteri til Anders også, siden han snart har bursdag. Jeg fant også et godt utvalg av Lego polybags på Nille, så da ble det kjøpt med noen av de. Nå er jeg tilbake på hotellet og slapper av med laptopen min litt.  Jeg har også rukket å lese en tegneserie i dag og håper å rekke å lese ferdig boka jeg driver med nå - White Fang - før jeg må ordne meg for hjemreise. 

Skittles and Reese's!

Tegneserier er et must på disse turene.
Dette er en oppfølger til Bram Stoker's Dracula.

Bursdagsshopping til kjæresten.
Fant endelig M&M's peanut butter til han.

Love is all around

I dag har jeg vært meget sosial. Først var jeg på en fem timer lang "kaffedate" med ei venninne, og resten av dagen og kvelden ble tilbrakt ute med kjæresten.

Jeg var veldig usikker og spent på hvordan det ville bli å treffe Anne igjen, og kan vel si jeg gruet meg litt. Jeg har ikke sett henne på kanskje to år, og visste ikke (vet ikke) helt hvor jeg har henne lenger. Men hun ville treffe noen for kaffe, og jeg hoppa i det og inviterte meg selv. Da jeg i tillegg våknet i dårlig form i dag, så var det rett før jeg avlyste hele greia. Men jeg fikk tvunget meg avgårde, og jeg angrer ikke på det. Vi skulle bare ta en kaffe sammen, men vi koste oss sammen i hele fem timer med kafébesøk, god lunsj på restaurant og en tur til på kafé. Skravla gikk godt hele tiden, og klemming ble det også. Det var veldig koselig å treffe Anne igjen og å få tilbrakt litt tid med henne. Håper det ikke blir like lenge til neste gang!

Jeg og Anders skulle egentlig ha date i går, på fredag den 13., for å unngå hele Valentinsdagshysteriet, men Sigurd sutret seg til tacofredag på en fredag for en gangs skyld. Derfor måtte vi ha date på hjertedagen likevel. Men ikke Valentinsdagsdate! Vi har nettopp fått etterlengtet lønn og ville kose oss litt ute en dag, med middag og kino. Jeg hadde nettopp spist lunsj med Anne, så vi gikk og shoppet en stund før selve "daten". Det ble litt dyrere enn planlagt, men vi fikk mye fint for pengene (salg!). Vi valgte å spise middag på Risbollen, som absolutt ikke er en fancy eller romantisk restaurant, men nærmere en fastfood-sjappe med thaimat. Men god mat har de så absolutt, og jeg ble altfor mett! Filmen vi valgte å se på kino skrek ikke akkurat kjærlighet den heller, for vi så American Sniper (krigsfilm). Filmen var bra, men dessverre litt for mye kliss med bryllup og babyer og greier.

På vei hjem med banen etter filmen var ferdig merket jeg godt hvordan 11 timer ute i byen med sosialisering slet på psyken. Jeg var veldig sliten og orket ikke engang å snakke med Anders, og alt føltes masete. Jeg føler egentlig at jeg trenger en dag hjemme, inne, med mine ting for å koble ut og roe ned, men verden fungerer ikke slik. I morgen er det atter en dag med jobb på toget. Med vinterferiestart blir det nok ikke særlig rolig heller.

Middagsdate på Risbollen. Thaimat <3

Fristedet Outland

Fra forrige onsdag. Spill til utlån i bakgrunnen.

Hver onsdag er det brettspillkveld på Outland. For et par år siden var vi fast inventar på disse
brettspillkveldene, og fikk der mange venner og bekjente. Men så bygde de om butikken litt, og lagde et nytt og stort spillrom i kjelleren. Rommet ble stort, med masse bord. Plass til mange mennesker med andre ord. Dessverre betyr mange mennesker på ett sted støy. Det nye spillrommet var dessuten dårlig ventilert, og luften var tung. Dårlig luft plagde ikke meg, men støyen gjorde meg veldig stresset og jeg slet med å følge med på spill og samtalen rundt bordet. Det tok ikke lang tid før vi sluttet å gå på spillkveldene.

For en måneds tid siden bestemte jeg meg for å prøve å bli litt mer sosial igjen, siden jeg nesten har mistet kontakt med Outland-gjengen. Den første onsdagen jeg bestemte meg for å dra ble jeg liggende i senga med nedetid (rettelse: fyllesyke grunnet alkoholinntak dagen før grunnet nedetid). Men onsdagen etter dro jeg, og fikk spilt både Saboteur og Tzolk'in. I dag var tredje onsdagen på rad jeg har klart å få meg ut av huset og møte opp på brettspillkveld. Jeg har klart tre Outland-brettspillkvelder på rad uten de større sosiale problemene. Det har vært gøy å møte venner igjen og å spille brettspill. Riktignok slitt litt med å svare enkelte ganger, eller skjønne hvordan jeg skal reagere på enkelte ting, samt er klemmer alltid vanskelig for meg. Men det har gått fint, og jeg tror jeg har oppført meg rimelig bra.

I kveld dukket det opp to nye gutter. Venner av "ulvegutten Fenris". Også de to nye ser på seg selv som ulver, og er såkalte "furries". De går med halsbånd med navneskilt (mer hund enn ulv) til vanlig, og kan plutselig begynne å bjeffe. Vi har helt normale folk i gruppen også, men poenget her er at det er mange særinger som er med og spiller. Disse furries-ene er de mest tydelige. De viser sin anderledeshet med fysiske ting. Jeg tror at de er rimelig anderledes på flere måter også. Både "ulveguttene" og flere av oss andre har antakeligvis diagnoser. Jeg er nok ikke den eneste i gruppa med Asperger! Sånn sett er det veldig fint å dra på disse spillkveldene. De kan være slitsomme - fordi sosiale situasjoner er slitsomme - men man trenger ikke å tenke så mye på at man er anderledes, at man skiller seg ut, og at man må prøve å oppføre seg normalt. Her kan man være seg selv, med alle sine særegenheter. Ingen ser dumt på deg, ingen dømmer. Selv om man kanskje tenker at ting er rart, så bryr man seg ikke likevel.

På Outland er det lov å være rar. Det er nesten sånn at det er de normale som blir outsidere i denne gjengen. Outland er et fristed for alle som føler at de ikke passer inn noen andre steder!

"Dinner and a show"

Forrige uke så sendte mamma meg link til en Finn.no-annonse hvor Folketeateret ønsket å dele ut gratisbilletter til en prøvevisning av rockemusikalen De tre musketerer. Jeg sendte mail og fikk billetter til meg og Anders. Så i kveld var vi på teater! 

Siden Anders var på jobbintervju i sentrum, så møttes vi for lunsj ute, og tilbrakte resten av kvelden i byen. Det ble noen timer å slå i hjel, så vi rakk både lang lunsj, kafébesøk, is og shopping.

Musikalen var kjempemorsom. Anders lo sykt høyt, og folk rundt oss ble antakeligvis forskrekket over latteren hans, samt kanskje litt irritert (men det gjør ingenting). Jeg lo også uventet og uvanlig mye! Musikkvalg var veldig bra, selvsagt, 80-tallsrock er alltid kult. Men de burde hatt mye mer trykk, tatt litt mer av og blåst taket av Folketeateret. Det må nevnes at de hadde problemer med mikrofonene (slike små de fester på hodet) og de måtte bruke håndholdte - dette kan ha gjort at skuespillerne mista noe av konsentrasjonen. Jeg ble veldig glad for at de ikke hadde oversatt noen av sangene til norsk, slik de ofte gjør når de skal sette opp musikaler her i landet. Historien var kjedelig, men det spilte ikke noe rolle med såpass underholdende musikk, heftig mye banning og kofferthumor, samtid herlig spilte karakterer (den franske kongen og Rochefort). Denne musikalen anbefales, gjerne med et par glass vin innabords. :D

Lunsj på Mr. Hong: mongolsk buffet.

Stoooor kaffe på Stockflets.

Kafédate.

Is på Oslo City.

Folketeateret.

Kaffe før forestillingen (burde vært vin).

Gleder oss før showstart!

Siste nummeret før pause. 

Presentasjon

Atter en ny blogg, atter et nytt forsøk på å få til en online dagbok som fungerer. Jeg har prøvd mange ganger, men til slutt må det vel gå? Jeg vil forsøke å dele denne bloggen med venner og kjente. Alle som vil kan selvsagt lese. De siste forsøkene mine har vært kun for meg selv og kjæresten, og det kan ha vært grunnen til at jeg fort har mistet lysten til å blogge. Jeg tror det kan gi meg mer skrivelyst og motivasjon om noen faktisk leser det jeg skriver.

De fleste som vil lese dette kjenner meg fra før, men jeg vil likevel presentere meg selv.

Navnet mitt er Nina. Jeg er 30 år. Jeg bor på Bekkelaget i Oslo, i en kjellerleilighet. Her bor jeg sammen med kjæresten min Anders og våre to pusekatter Pixie og Skittles. Jeg jobber deltid i Togservice, dvs. i kaféen på NSB sine langdistansetog. I tillegg skal jeg egentlig studere deltid, men det er ikke så lett.

Interessene mine er film og TV-serier, brettspill og kortspill, Lego, lese bøker og tegneserier, GeoCaching og loppemarkeder. Jeg liker også veldig godt å dra på konserter og musikaler, til tross for at jeg sjelden hører på musikk. Kino, Cinemateket og filmfestivaler blir hyppig besøkt. Jeg liker selvsagt også å reise, og London blir som regel besøkt årlig. Jeg trives best om sommeren, når det er lyst ute hele dagen og sola varmer huden min. Og så elsker jeg jul! Trenger jeg å si at jeg er veldig glad i katter?

Ellers så har jeg akkurat fått diagnosen Asperger Syndrom. Dette påvirker meg rimelig mye i hverdagen, med sosiale vansker og sosial angst, dårlige rutiner (men et utrolig fokus på, og trang etter rutiner), svart/hvitt-tenking som resulterer i mye nedetid og så videre. Jeg er høytfungerende, og folk rundt meg er meget overrasket over diagnosen. Jeg er rar, men samtidig "normal"...?

Det var da meg beskrevet i 205 ord. 205 ord er ikke mye. Jeg er mye mer enn 205 ord.

Jeg vet ikke akkurat hva denne bloggen kommer til å handle om, annet enn det selvfølgelige: meg og mitt liv. Jeg håper det kan bli en dagbok, slik jeg har hatt før, men også kanskje et sted jeg kan få ned tanker som gjør at jeg kan forstå meg selv bedre etterhvert. Det viktigste er uansett at jeg fortsetter å skrive og oppdatere, fordi jeg både liker og trenger det.

Da vil jeg ønske alle lesere VELKOMMEN!
Hvis du har noen spørsmål, så er det bare å spørre i vei.