Jane Austen: Pride and Prejudice

To leseoppgaver i en smekk; både pensumbok og månedens read-a-thon ble dekket ved å lese denne klassikeren. Februar er kjærleikens måned, med Valentinsdagen 14. februar. Da passer det godt med en tidløs romantisk bok. Jeg er i utgangspunktet ikke noe fan av kostymedrama, men har kun erfaring med dette fra filmens verden. I tillegg synes jeg Kiera Knightly, som er fast i slike filmer - og selvsagt i nyeste filmatisering av denne boken, er kjedelig og klisjéaktig.

Pride and Prejudice handler om familien Bennet i England på begynnelsen av 1800-tallet. De fem døtrene i familien er alle ugifte. Mens de andre jentene kun tenker på å flørte, feste og å gifte seg godt, er Elizabeth ei ung dame med bein i nesa, som sier og gjør som hun vil. Da rikmannen Mr. Bingley og hans noe eksentriske (i alle fall veldig stolte og ovenpå) venn Mr. Darcy flytter inn i nabolaget blir det liv og røre. Fester og andre sammenkomster fører Jane sammen med Mr. Bingley, mens Elizabeth og Mr. Darcy nærmest fyker i tottene på hverandre gjentatte ganger. Etterhvert blir det tydelig at Elizabeth og Mr. Darcy har falt for hverandre.

Pride and Prejudice skal være den ultimate romantiske historien, oppe der sammen med Romeo og Julie. Dette er boka jenter har flere kopier av, og filmen og BBC-serien sees opp igjen og opp igjen til Kleenex store glede. Jeg slet med å like boka. Tittelen "Pride and Prejudice" sier mye om historien; her er det mye stolthet og fordom. Stolthet og fordom er ikke akkurat likandes egenskaper. Det jeg følte var det største problemet med denne boka er at nærmest samtlige setninger er for det første veldig lange, og for det andre så vrir og vender hver setning på sin egen mening, slik at hva det egentlig står der er vanskelig å få frem. Kanskje jeg burde tatt meg bedre tid til å lese hver setning for å få frem innholdet. Kanskje hadde jeg likt den bedre i en norsk oversettelse. Kanskje jeg bare ikke liker den så godt. Jeg ble uansett nysgjerrig på å se både mini-serien og filmen, for å bedre få med meg handlingen. En positiv ting sånn på tampen: karakterene i boka har en veldig god utvikling gjennom historien.

Oppsummert: Ikke helt i min gate. Jeg har lyst til å prøve den igjen senere, og se filmatiseringer.