OwlCrate: Sci-fi love

Ah, så perfekt tema for månedens crate. Mye å glede seg til, samtidig var jeg litt skeptisk til hovedboken etter de to forrige historiske bøkene. Men kan det gå galt med dette temaet?

 

 Det gikk absolutt ikke feil med denne craten! Den var alt jeg kunne ønske meg og mer til! For hva fant jeg i denne fine boksen med ugle på? 

Hovedboken var faktisk en jeg har sett på og hatt lyst til å lese! Det vil si en bok jeg har hørt om. En bok som virker bra. Det blir den første boken jeg leser som er utgitt i 2016. Boka det er snakk om er The Love that Split the World av Emily Henry. I tillegg fikk jeg en bok til! Det liker jeg! To bøker i en crate! Den andre boken er sci-fi-klassikeren The Time Machine av H. G. Wells. Jeg har bare The War of the Worlds av han fra før, så det var veldig fint å få denne også.

Av stæsj var det en utrolig kul nål med en tardis fra Dr. Who. Håndlaget i tre. Kjempefin og detaljert. Synd jeg ikke er Dr. Who fan, for jeg har lyst til å kunne bruke denne selv. Et veldig rosa handlenett fulgte også med. På det var det trykket flere "ships" (kjærlighetsforhold) fra en bokserie jeg ikke har lest. Men handlenett er alltid kjekt og ha, og rosa er jo kult nok. Bokmerke med trykk fra Time Machine (og rabattkode for å bestille fler klassikere) og et signert klistremerke fra hovedboka fulgte også med.

Tardis-nålen.

Dyrlegevisitt for Vesla

I går var en kjip dag for Veslepusen vår. Hun ble tatt med ut på tur, på t-banen, helt til Sinsen Dyreklinikk. Hun skulle opereres, stakar. Operasjoner er ikke bare bare, selv om det er en såpass rutineoperasjon som kastrering er. Spesielt skummelt er det for dyr med narkose. Men Vesla ante fred og ingen fare, og var nysgjerrig som bare det. Hun var ikke fullt så nysgjerrig da vi hentet henne etterpå. Var en rimelig pjusk liten pus som lå i buret og stirret tomt på oss. Alt hadde gått fint under operasjonen, og sykepleieren (eller hva de heter disse som ikke direkte er veterinærer) kunne melde om at Vesla var frisk som en fisk ellers også.

Vesla var meget slapp i hele går. Lå for det meste og stirra ut i lufta med smale øyne. Og freste og gjemte seg når Pixie prøvde å snuse på henne. Vi ga henne favorittmaten hennes og hun var tydelig sulten etter å ha fastet fra tidlig morgen. Prøvde å gi henne mest mulig kos, men hun ville hovedsaklig ligge alene på baderomsgulvet. Da vi skulle legge oss i går begynte hun som smått å vise tegn til å kvikne til. Hun dytta seg mot oss for litt kos, og blikket hennes var mer fokusert. I dag er hun mer eller mindre helt seg selv igjen. Hun ser heller ikke ut til å ha noe imot den fine bodyen hun skal ha på for å hindre vasking av såret. Litt mer skeptisk til denne bandasjen hun har på ene foten, den prøver hun stadig vekk å riste av seg. Så langt alt vel, og så håper vi at helingsprosessen går som den skal.

Vesla har hatt løpetid mer eller mindre i hele år, og hadde også en uke i desember. Både vi og kattene har blitt rimelig lei av maset hennes. Nå går vi en roligere tid i møte, håper vi!

Nå er en av to katter kastrert, chippet og vaksinert. Pixie neste! 

Aner fred og ingen fare kvelden før operasjon.

Sliten pusejente på vei hjem. Det var lang vei hjem, og kaldt i buret.

Slappe Vesla med body og bandasje.

Bibliotekdate

I dag har jeg og Anders vært på biblioteket og hatt date der. Sånn skjer når vi har fylt opp bibliotekkortet vårt med tegneserier fra Serieteket som skal leses, og jeg likevel bestiller en hel haug med billedbøker som alle kommer inn samme dag. I dag kunne nemlig hele 7 bøker hentes. Hvorfor ikke sette seg i en god sofa på biblioteket og slappe av der med litt lesing? Slike billedbøker tar jo uansett ikke mye tid å bla seg gjennom. Som bibliotekar-student og muligens kommende bibliotekar-student så er vel dette en fin måte å tilbringe ettermiddagen? Det var rett så koselig faktisk. Hadde vi hatt mer lesestoff og brukt lenger tid hadde vi kunnet kjøpt oss en kaffe til 5 kroner, men det ble det ikke til i dag.

Klar for bibliotekdate.

Dagens lesestoff.

Meg, henslengt i sofaen på Deichmanske Lambertseter.

Eg er ein frosk av Kurt Johannessen.

Fint og fargerikt smussomslag i Den lille larven Aldrimett av Eric Carle.

Lena Coakley: Worlds of Ink and Shadow

Dette var min andre bok fra OwlCrate, og jeg ble litt skeptisk da jeg mottok den. En til bok med historisk grunnlag, med ekte historiske personer som karakterer? Jeg håper neste bok ut i denne "bokklubben" har et litt mer spennende premiss. Jeg har ingen kjennskap til Brontë-søsknene, bortsett fra at jeg kjenner dem ved navn. Jeg har ikke lest hverken Wuthering Heights eller Jane Eyre. Det skal jeg selvsagt få rettet på etterhvert, men jeg leste denne boken uten noe utgangspunkt.

Worlds of Ink and Shadow er historien om Brontë-søsknenes barndom/tenår, og hvordan de skaper magiske verdener ved hjelp av historier. Om Verdopolis hvor flotte og fjonge menn og kvinner lever, koser seg på ball i fine klær, gifter seg og dør for å finne plass til nye karakterer. Og hvordan en grisk skapning gjør livene deres vanskelig ved å gi dem en døråpning inn i denne magiske verdenen. Etterhvert blir kostnadene for å være en del av Verdopolis for høye, og kjærligheten til de imaginære karakterene deres blir for stor.

Jeg gikk inn i historien med rimelig lave forventninger, og fant en bok som dro meg inn og vekte interessen min for Brontë-søstrenes litteratur. De imaginære karakterene som Verdopolis spinner rundt er tatt fra Brontë-søstrene sine verk, eller "rester" av dem (hvor karakterene opptrer i flere bøker, men med forskjellig navn og historie). Det hadde kanskje gitt meg mer om jeg hadde kjent til figurene fra før, men samtidig så er dette nå blitt en base for meg som jeg kommer til å ta med meg gjennom litteraturen til Brontë-søstrene - selv om den ikke nødvendigvis er så veldig sannferdig. Det eventyrlige med vandring mellom verdener ble gjort på en god måte, og ga en god fortelling. Jeg tror jeg lett kunne lest boka på en dag, den var både lettlest og dro meg videre hele tiden.

Oppsummert: Godt fornøyd med en bok jeg trodde skulle bli kjedelig. Magisk og interessant. Gir lyst til å lese bøkene til Brontë-søstrene.

Rainbow Rowell: Carry On

(Beklager på forhånd engelske ord og tullete internettspråk, men det blir lett slik med fanfiction som tema.)

Jeg fikk anbefalt boka Fangirl tidlig i skoleåret, fordi: geek, fankultur, fanfiction, asperger, weird girl. Fangirl falt virkelig i smak, jeg følte meg virkelig hjemme i den boka. Hvorfor jeg snakker om Fangirl? I Fangirl skriver hovedkarakteren Fanfiction, om en bokserie som kan minne veldig om Harry Potter. Mellom hvert kapittel fikk vi smakebiter både fra denne bokserien og fra hennes fanficion kalt Carry On. Forfatteren Rainbow Rowell bestemte seg så for å skrive denne fanfiction-historien til en bok.

I Carry On møter vi Simon Snow, som går åttende året på magikerskolen Watford. Simon er "the chosen one" og The Mage sin yndling og fostersønn, men klarer ikke å kontrollere magien sin. Han bor på rom sammen med sin nemesis Baz, som er vampyr. Baz feiler på å møte opp på skolen i starten av skoleåret, og Simon mottar beskjeder fra spøkelset til moren til Baz i hans sted. Dette er starten på et mysterium som de to romkameratene må slå seg sammen for å løse.

Carry On lover vampyrer og slash (homofil) action. Right up my alley med andre ord! Jeg har så langt ikke blitt skuffet av noen av bøkene til Rowell, og ble heller ikke det her. Jeg ble særlig glad for å oppdage at Simon ikke var i nærheten av Harry Potter (jeg liker ikke den karakteren), Snow var både normal og "tøff og bøff" på en gang. Ikke en pinglete too-good som Harry. Og vampyr-rollen til Baz var god. På den andre siden så er Carry On litt for lik Harry Potter bøkene for "my liking". Men sidene fløy unna, spesielt var de kjappe når Simon og Baz finner hverandre. Oh my!

Oppsummert: Dette er god fanfiction! Om det er kvalitetslitteratur er en annen sak. I ship Simon and Baz!

Jane Austen: Pride and Prejudice

To leseoppgaver i en smekk; både pensumbok og månedens read-a-thon ble dekket ved å lese denne klassikeren. Februar er kjærleikens måned, med Valentinsdagen 14. februar. Da passer det godt med en tidløs romantisk bok. Jeg er i utgangspunktet ikke noe fan av kostymedrama, men har kun erfaring med dette fra filmens verden. I tillegg synes jeg Kiera Knightly, som er fast i slike filmer - og selvsagt i nyeste filmatisering av denne boken, er kjedelig og klisjéaktig.

Pride and Prejudice handler om familien Bennet i England på begynnelsen av 1800-tallet. De fem døtrene i familien er alle ugifte. Mens de andre jentene kun tenker på å flørte, feste og å gifte seg godt, er Elizabeth ei ung dame med bein i nesa, som sier og gjør som hun vil. Da rikmannen Mr. Bingley og hans noe eksentriske (i alle fall veldig stolte og ovenpå) venn Mr. Darcy flytter inn i nabolaget blir det liv og røre. Fester og andre sammenkomster fører Jane sammen med Mr. Bingley, mens Elizabeth og Mr. Darcy nærmest fyker i tottene på hverandre gjentatte ganger. Etterhvert blir det tydelig at Elizabeth og Mr. Darcy har falt for hverandre.

Pride and Prejudice skal være den ultimate romantiske historien, oppe der sammen med Romeo og Julie. Dette er boka jenter har flere kopier av, og filmen og BBC-serien sees opp igjen og opp igjen til Kleenex store glede. Jeg slet med å like boka. Tittelen "Pride and Prejudice" sier mye om historien; her er det mye stolthet og fordom. Stolthet og fordom er ikke akkurat likandes egenskaper. Det jeg følte var det største problemet med denne boka er at nærmest samtlige setninger er for det første veldig lange, og for det andre så vrir og vender hver setning på sin egen mening, slik at hva det egentlig står der er vanskelig å få frem. Kanskje jeg burde tatt meg bedre tid til å lese hver setning for å få frem innholdet. Kanskje hadde jeg likt den bedre i en norsk oversettelse. Kanskje jeg bare ikke liker den så godt. Jeg ble uansett nysgjerrig på å se både mini-serien og filmen, for å bedre få med meg handlingen. En positiv ting sånn på tampen: karakterene i boka har en veldig god utvikling gjennom historien.

Oppsummert: Ikke helt i min gate. Jeg har lyst til å prøve den igjen senere, og se filmatiseringer.

Semesterstart

Nå er skolen godt i gang igjen, også for meg. Mens de andre har hatt praksis i fem uker har jeg hovedsaklig "ligget på latsiden" og lest bøker og litt pensum. Men det er godt at skolen har startet igjen. Iallefall foreløpig. Så lenge jeg er flink å møter opp og leser "lekser", så er jo skole gøy. Og enn så lenge er jeg flink, iallefall mer eller mindre. Jeg leser pensum som bare det!

Og å møte igjen alle de fine folkene jeg går sammen med var selvsagt kjempekoselig! Forsåvidt også å se fjes jeg kjenner igjen, og som jeg kanskje er på hils med.

Fagene i år virker mer spennende. Iallefall Litteratur- og kulturformidling, med litteraturhistorie og barne- og ungdomslitteratur. Mange skjønnlitterære bøker som skal leses og diskuteres. Det er gøy!

Søndag brukte jeg til å fullføre Odysseen av Homer, samt farge opp igjen håret i fancy farger, og lakke negler i andre fine farger. Jeg hadde en skikkelig make-over dag for å bli klar til skolestart. Det var fint å få litt farger igjen, og det er lettere å komme seg ut av huset når en føler en ser ok ut.

Jeg var flink til å møte opp på skolen tre dager på rad, med brettspilling etter skolen på tirsdag. I dag har jeg dessverre vært hjemme. Anders forsov seg og det ble dårlig tid om morgenen. I tillegg var jeg i dårlig humør/nedetid fra i går, så det ble vanskelig å fungere da jeg egentlig skulle opp i dag. Men det var kun seminar i dag, som er delt opp i to grupper - og den andre gruppa er i morgen, så jeg kan ta det igjen. I år får vi alle tilgang til opptak i begge fag, så går jeg glipp av en forelesning så kan jeg se den hjemme. Jeg vil helst på skolen, da det gir motivasjon og energi og glede. Hjemmesituasjonen sier dessverre litt for ofte at det ikke går.

Nå skal jeg lese litt mer i Jane Austen: Pride and Prejudice, som også er pensum i år. Forelesningen imorgen starter 8:30, men jeg er i ignoreringstilstand til akkurat det.

Homer: Odysseen

På pensum i vår står det mange litteraturhistoriske verker. Utdrag av litteraturhistoriske verker. Jeg liker ikke å lese utdrag av bøker, og har ikke lyst på spoilers utover skoleåret. Starter jeg først på en bok synes jeg at den skal leses ferdig. Dessuten er bøkene viktige klassikere, og de vil jeg jo gjerne lese uansett. Derfor har jeg lest Homer: Odysseen. Fra start til slutt, til og med inkludert forord og "om forfatteren og samtiden".

Odysseen ble skrevet i den greske oldtiden, rundt 700-800 år f. Kr. og er i en dikteform som ble fremført av skalder. Totalt er det 24 "sanger" i denne historien med verselinjer fremfor normal setningsoppbygging og avsnitt. Med andre ord en meget uvant måte å lese en bok for et moderne menneske. I tillegg er det en meget anderledes hverdag vi møter i historien. Dette gjør det tungt og vanskelig å lese og skjønne hva Odysseen handler om, og jeg vil derfor ikke forsøke å gi noe referat her

Jeg slet mye med å få med meg hva jeg leste. Jeg skumleste hovedparten av boka uten å ane hva jeg egentlig leste. Men noen kapitler da historien er på topp, var faktisk rimelig interessante og lette. På et eller annet vis klarte jeg å fullføre boka på ok tid, og jeg kan nå stolt si at jeg har lest denne ultimate klassikeren. Jeg kan likevel ikke si at jeg likte hva jeg leste, men jeg føler at den var verdt å lese rett og slett for lærdommens skyld.

Oppsummert: Odysseen er kun for spesielt interesserte, som "skryteobjekt" eller for å ha lest pensum.

(Nå viser det seg at jeg muligens har lest feil Homer-bok; at det egentlig var Illiaden jeg skulle ha lest. Pensumliste og studieplan er ikke helt enig med foreleser. Jeg håper jeg slipper å lese Illiaden også!)

Michael McIntyre Live

Jeg ble bedt med på stort stand-up-show i Oslo Spektrum. Gratis, fordi jeg er så snill og god. Men jeg hadde ikke peiling på hvem fyren var. Ikke fyren som inviterte meg altså, for det var jo John, men fyren med mikrofonen. Michael McIntyre. Visstnok veldig kjent. Visstnok veldig morsom. Brite tydeligvis. Jeg hadde ikke hørt om han, men gratis er gratis, og stand-up er morsomt. Så jeg ble selvsagt med! Det var også oppvarming av en annen komiker. Også ukjent for meg. Paul Tonkinson. Begge to var morsomme. Det ble to timer (eller noe) med mye latter. Litt mye venting, men er vant med det fra konserter. Og vonde, veldig smale stoler. Og meget dyrt drikke (48 kr for 0,4 brus). Men sånn glemmer man når lattermusklene får kjørt seg. Absolutt en verdig måte å tilbringe lørdagskvelden på.

Migrene?

Onsdag til fredag var jeg ute av stand. Jeg hadde ikke nedetid. Jeg var ikke direkte syk. Jeg hadde hodepine med medfølgende plager.

Jeg har hodepiner innimellom. Hodepiner som i seg selv ikke er så ille. For hodet er ikke så veldig vondt. Men jeg blir kvalm i tillegg. Og lyssky. Orker ikke annet enn å ligge på et mørkt rom og slappe av eller sove. I det siste har det også fulgt med feber, tror jeg - har ikke termometer, det føles iallefall slik. Hverken Paracet eller Ibux hjelper på hodepinen, men det hjelper litt på feberen. Hodepinen varer nesten alltid i tre dager/døgn. Når hodepinen kommer er det bare å ta det med ro helt til kvelden på tredje dagen, for da slipper den taket. Migrene skal, i følge internett, vare i 4-72 timer. Tre døgn. Samme som min.

Jeg lurer på om dette kan være migrene. Jeg vet at det stemmer godt på symptomene. Men både mamma og pappa har slitt med mye hodepine opp gjennom årene, og vært gjennom mye stress for å få beskjed om at det ikke er migrene de har. Så jeg er litt usikker.

Jeg har ikke funnet så mye info om feber ved migreneanfall. Ingen norske legesider sier noe om at dette kan være et symptom. Men på engelske sider finner jeg at noen kan slite med feber også. Jeg bør få kjøpt termometer slik at jeg kan sjekke om jeg faktisk har feber.

Jeg må ta dette opp med legen min. Jeg liker ikke leger, så det er skummelt. Men kanskje jeg kan få medisiner som hjelper. Slik at jeg slipper å ligge rett ut i senga i et mørkt rom i tre døgn hver gang jeg opplever dette. Det er slitsomt og kjedelig, og ødelegger for alle planer jeg eventuelt måtte ha de dagene. Jeg vil jo ikke ha vondt heller.

Har du migrene? Hvordan opplever du det? Og høres mine opplevelser ut som migrene?

Harrytur

Noen ganger er det ekstra fint å være på besøk hos foreldrene sine. For eksempel når de finner ut at de skal på tur til Sverige for å handle mat og godteri. I går fikk jeg være med. Og shoppe gjorde jeg! Det ble veldig mye godteri, masse bacon, en god del snacks til pusene og litt annet her og der. Og 10 forskjellige øl til Anders, som er så glad i å smake på nye øl. Hele 4,2 kg smågodt kjøpte jeg (290 kroner i smågodt), og veldig mange sjokolader og potetgullpakker i tillegg.

Og så ba jeg om å bli sluppet av på Kongsvinger for å ta toget hjem til Oslo fremfor å bli med tilbake til Lillehammer. Slik fikk jeg skyss halve veien hjem også, og det ble en billigere togtur. Det betydde jo altfor mye bagasje å få med seg, men Anders møtte meg gudskjelov på Oslo S og hjalp meg å bære. Det var jo tross alt veldig mye digg til han i den store sekken og Ikea-posen også.

Hadde jeg hatt skyss hele veien hjem, og mer penger på kontoen, så hadde nok harryhandelen tatt enda mer av. Den tok egentlig av nok som den gjorde. Men noen brett brus (de hadde Pepsi Max Cherry til 49,- for 24-pakning grunnet dårlig dato. Billig, billig!) hadde jo ikke vært feil, eller energidrikke. Og hadde vi hatt plass til mer mat i fryseren hadde jeg iallefall kjøpt med en stor pakke hamburgere og kanskje biff av et eller annet slag.

Jeg som egentlig skulle prøve å skjerpe meg med godteriinntaket har nå 4,2 kg smågodt å spise opp før det blir ødelagt... 

(Beklager veldig varierende bildekvalitet...)

Gottebiten Charlottenberg. Mye større enn den ser ut her.

I'm in candy heaven!

Stor TUNG koffert, stor TUNG sekk, normal litt lettere sekk, to tunge Ikea-poser.
PAKKESEL!

Smågodt, smågodt, smågodt! :D :D :D Don't mind if I do!
(Dette er bare litt av det altså...)