Roald Dahl: James and the Giant Peach

Jeg har begynt å få et ønske om enda et prosjekt i år. Et leseprosjekt til altså. Nemlig å lese alle de fine Roald Dahl-bøkene jeg har. Den samlingen begynner å telle et godt antall bøker. Og det er jo tross alt Roald Dahl-år i år, som jeg har nevnt tidligere. Jeg trengte en enkel bok å slappe av med på senga en urolig kveld, og en god barnebok av Dahl er lett og ledig lesestoff.

James and the Giant Peach handler om stakkars lille James som blir foreldreløs på den mest utenkelige måten. Han må derfor flytte til de ufordragelige tantene sine. Der møter han en hverdag som tilnærmet en slave for de to damene, og avstraffelser er det heller ikke manko på. En dag han står og ser utover byen kommer det en snodig mann og gir han en pose mystiske krokodilletunger. Den som spiser de vil få stor glede og masse eventyr. Dessverre mister James de på bakken, og dagen etter vokser tidenes første fersken i hagen Og den vokser og vokser og vokser, til den er så stor som et hus. Her begynner eventyret til James.

Boken når nok ikke opp blandt favorittene mine av Roald Dahl, men også denne er riktig god. For det er et skikkelig eventyr som fortelles! James and the Giant Peach er en eventyrreise i god Jorden rundt på 80 dager-stil, ispedd den særegne, noe surrealistiske og parodiske Dahl-humoren. Noe blir kanskje dratt litt vel langt (tantene), og treffer kanskje barnesinnet litt bedre enn meg. (Jeg fikk forresten veldig lyst på fersken, som jeg ikke har spist på mangfoldige år grunnet allergi. Det er jo så godt!)

Oppsummert: Liker du Roald Dahl (og eventuelt Jules Verne) liker du denne!