Nytt forsøk med SSRI

Jeg har vært sykemeldt siden 8. mai, og jeg har fått enda en ny sykemeldingsperiode. Jeg har de siste seks (?) ukene gått på sovemedisin - eller Seroquel er strengt tatt en antipsykotika, men brukes som sovemedisin i små doser - for å roe ned tankene på kvelden og for sånn å få sove. Dessverre har ikke disse pillene hjulpet meg stort. Jeg har riktignok sovnet fort på rolige dager; med en gang jeg klarte å legge meg og slappe helt av så sovnet jeg nærmest på minuttet. Men på vanskelige dager med mye hodekjør, så hjalp ikke Seroquel noe som helst. Og depresjonen, eller nedetiden som jeg kaller det, fortsatte.

Sist jeg var skikkelig deprimert, i 2013, gikk jeg på antidepressivaen Cipralex. Den fungerte supert mot sosial angst, og kanskje mot generell angst. Jeg klarte å få toppkarakter i norsk muntlig på grunn av gode foredrag foran hele klassen - noe jeg ikke takler i det hele tatt. Men mot depresjonen hjalp den bare så som så. Den holdt meg roligere, jeg datt ikke like ofte ned, og når det først skjedde datt jeg ikke like langt ned som jeg gjør ellers. Men jeg følte ikke at jeg ble noe bedre av de, og jeg kom meg ikke noe videre - fikk ikke nok energi til å løse opp i alle de stygge og vanskelige tingene i livet, så når jeg sluttet å gå på de etter legens ønske, så falt jeg tilbake til det svarte hullet jeg er i.

Nå har jeg begynt på et nytt forsøk med Cipralex. Samme pillene, men skal øke til dobbel dose av hva jeg hadde sist. Jeg er skeptisk til om det hjelper meg nok, siden de ikke fungerte så bra sist, men dobbel dose bør jo være bedre. Psykiateren vurderte også Zoloft, men siden jeg har gått på Cipralex uten å få noe bivirkninger så var de det beste valget. Hadde jeg skulle begynt på en ny type medisin måtte jeg brukt mye lenger tid på å trappe opp til fungerende dose, og virkningen ville kommet mye senere. Med Cipralex skal jeg øke fra 5 mg til 20 mg på 12 dager, og bør få effekt etter et par ukers bruk.

I starten vil jeg ikke få noe for å få sove, da søvnproblemene jo er grunnet tankekjør - som forhåpentligvis blir borte så fort antidepressivaen begynner å fungere. Jeg har jo egentlig veldig lett for å sove, så jeg skal ikke trenge sovemedisin. Og psykiateren ville ikke at jeg skulle begynne på to forskjellige medisiner likt.

Med tanke på skolestart den 11. august håper jeg pillene begynner å funke fort! I starten trenger jeg virkelig den angst-dempende delen, og etterhvert vil jeg være avhengig av antidepressiva-delen for å kunne klare å fortsette studiet. I starten er det den sosiale delen som er vanskelig, med masse ukjente mennesker å forholde seg til, med mye small-talk som jeg ikke får til. Detter jeg skikkelig ned under studiet er dette forsøket på skolegang også bortkasta. Så jeg håper virkelig at pillene fungerer! Ikke bare på grunn av skole selvsagt, men for at jeg skal kunne takle hverdagen igjen.