Dag for dag v. 3.0: En solskinnsdag og AC/DC

I går var det tid for sommerens største konsert - når det gjelder størrelse iallefall (40 000 publikum). For meg var det langt fra den viktigste konserten, men når alle mine beste venner skal, og vil ha meg med, så må jeg jo være med! Selve konserten startet ikke før 20:30, så før det var det god tid for kos i byen.

Anders og jeg møttes etter jobb for et par cider/øl før resten av gjengen kom til byen. Vi prøvde flere uteserveringer, men været var supert og byen full av AC/DC fans som trengte mat og drikke før konserten, så vi måtte gå flere steder før vi fant et ledig bord. Cafe con Bar på Grønland var uansett et ypperlig sted å slå ihjel litt tid. Vi koste oss med iskald cider/øl, nydelig tyrkisk meze (tapas), god service og strålende sol. Det kan vel knapt bli bedre enn det.

Etter en stund ble vi fler; to av de beste Lillehamringene som finnes joinet oss for kebab på vårt gamle stamsted på Grønland. Sistemann Sigurd kom etter at vi hadde spist ferdig, men han og ville ha mat. Vi skulle egentlig på Fiasco!, men det ble en liten fiasko da det var stappfullt. Så da endte vi på Opland Burger & Steak på Østbanehallen. Innendørs var det nesten ingen folk gitt! Til slutt tok vi turen prøvde vi oss igjen på uteserveringen på Jernbanetorget, og nå hadde såpass mange reist opp til konsertarenaen at det var mange ledige bord. Jeg og Anders delte en Tiramisu, mens Sigurd tok en siste øl.

Så til selve konserten... Jeg er ikke akkurat en AC/DC fan, jeg hører sjelden på den musikken. Jeg var med fordi gode venner skulle, og fordi det er kult å ha fått med seg et så stort band live. Og konserten var bra, de gamle "gutta" rocka som bare det. Vi fikk høre mange gode, gamle slagere. Det var flammer, diger kirkeklokke og gedigen sexy plastdame som befølte lårene sine på scena. Det var fyrverkeri både på starten og et heftig et på slutten av konserten. Det var instrumental solo som holdt på altfor lenge for min smak, men kult likevel. Eneste negative med selve konserten var at lyden datt ut en stund midt i, men den kom iallefall tilbake.

Konserten i seg selv var bra, ikke noe å si på den. Men vi så jo ikke en dritt. 40 000 mennesker er mye, og vi sto helt bakerst. Og folk gikk og sjangla frem og tilbake foran og rundt oss absolutt hele tiden. Hvorfor kan ikke folk bare finne seg en plass og stå stille (gynge, danse, rocke er lov, men på ett sted!) og nyte konserten? Ikke stresse overalt hele tiden? Stadig vekk var det noen som stelte seg rett foran oss og snakket i telefonen, høye folk selvsagt, så de dekket all sikt vi hadde mot scenen. Og vi sto på hard asfalt. Kjempehard asfalt. Den gjorde noe sykt vondt under føttene etter noen timer stående rett opp og ned. Men været holdt seg stabilt iallefall, ikke alltid man er så heldig på utekonsert.

Som Sigurd så fint sa det på Twitter: "Etter konsert på Valle hovin kan man si man har stått sammen med 40000 på hard asfalt og sett på tv.".