Nytt forsøk med SSRI

Jeg har vært sykemeldt siden 8. mai, og jeg har fått enda en ny sykemeldingsperiode. Jeg har de siste seks (?) ukene gått på sovemedisin - eller Seroquel er strengt tatt en antipsykotika, men brukes som sovemedisin i små doser - for å roe ned tankene på kvelden og for sånn å få sove. Dessverre har ikke disse pillene hjulpet meg stort. Jeg har riktignok sovnet fort på rolige dager; med en gang jeg klarte å legge meg og slappe helt av så sovnet jeg nærmest på minuttet. Men på vanskelige dager med mye hodekjør, så hjalp ikke Seroquel noe som helst. Og depresjonen, eller nedetiden som jeg kaller det, fortsatte.

Sist jeg var skikkelig deprimert, i 2013, gikk jeg på antidepressivaen Cipralex. Den fungerte supert mot sosial angst, og kanskje mot generell angst. Jeg klarte å få toppkarakter i norsk muntlig på grunn av gode foredrag foran hele klassen - noe jeg ikke takler i det hele tatt. Men mot depresjonen hjalp den bare så som så. Den holdt meg roligere, jeg datt ikke like ofte ned, og når det først skjedde datt jeg ikke like langt ned som jeg gjør ellers. Men jeg følte ikke at jeg ble noe bedre av de, og jeg kom meg ikke noe videre - fikk ikke nok energi til å løse opp i alle de stygge og vanskelige tingene i livet, så når jeg sluttet å gå på de etter legens ønske, så falt jeg tilbake til det svarte hullet jeg er i.

Nå har jeg begynt på et nytt forsøk med Cipralex. Samme pillene, men skal øke til dobbel dose av hva jeg hadde sist. Jeg er skeptisk til om det hjelper meg nok, siden de ikke fungerte så bra sist, men dobbel dose bør jo være bedre. Psykiateren vurderte også Zoloft, men siden jeg har gått på Cipralex uten å få noe bivirkninger så var de det beste valget. Hadde jeg skulle begynt på en ny type medisin måtte jeg brukt mye lenger tid på å trappe opp til fungerende dose, og virkningen ville kommet mye senere. Med Cipralex skal jeg øke fra 5 mg til 20 mg på 12 dager, og bør få effekt etter et par ukers bruk.

I starten vil jeg ikke få noe for å få sove, da søvnproblemene jo er grunnet tankekjør - som forhåpentligvis blir borte så fort antidepressivaen begynner å fungere. Jeg har jo egentlig veldig lett for å sove, så jeg skal ikke trenge sovemedisin. Og psykiateren ville ikke at jeg skulle begynne på to forskjellige medisiner likt.

Med tanke på skolestart den 11. august håper jeg pillene begynner å funke fort! I starten trenger jeg virkelig den angst-dempende delen, og etterhvert vil jeg være avhengig av antidepressiva-delen for å kunne klare å fortsette studiet. I starten er det den sosiale delen som er vanskelig, med masse ukjente mennesker å forholde seg til, med mye small-talk som jeg ikke får til. Detter jeg skikkelig ned under studiet er dette forsøket på skolegang også bortkasta. Så jeg håper virkelig at pillene fungerer! Ikke bare på grunn av skole selvsagt, men for at jeg skal kunne takle hverdagen igjen.

Shop till I drop!

London-turen vår nærmer seg med stormskritt. Og jeg har saumfart internett for alt det fine jeg skal shoppe! Iallefall litt. Iallefall sett over veldig mye og laget meg ønskeliste både på Primark og Forbidden Planet. Jeg trenger vel ikke si at jeg er nerd, jeg antar at leserene mine kjenner meg litt. Jeg skal shoppe nerdeting til koffertene er fulle! For vet dere hva, til og med Primark har kjempemasse fint nerdestæsj nå! Hovedsaklig i nattøy-avdelingen, men: nerdeklær!

Supermasse Batman-klær å velge mellom. Jeg vil ha alt!

Så søte sokker!

Jeg er ikke direkte Harry Potter-fan, men må ha noe av dette.

Dette er bare noe av alt det fine jeg har sett på. De har fine klær med Løvenes Konge, Jurassic World, Batman, Harry Potter, Disney, Avengers, My Little Pony, Nirvana, Turtles, dinosaurer, Where's Wally?, Reese's og så videre. Så mye fint! Jeg kommer til å fylle en koffert med bare nerdeklær fra Primark tror jeg!

Meg som reiser til London med bare liten veske og koffert,
og meg som reiser hjem igjen fra London, med gedigen sekk, veske, og TO kofferter. :D

En solskinnsdag og AC/DC

I går var det tid for sommerens største konsert - når det gjelder størrelse iallefall (40 000 publikum). For meg var det langt fra den viktigste konserten, men når alle mine beste venner skal, og vil ha meg med, så må jeg jo være med! Selve konserten startet ikke før 20:30, så før det var det god tid for kos i byen.

Anders og jeg møttes etter jobb for et par cider/øl før resten av gjengen kom til byen. Vi prøvde flere uteserveringer, men været var supert og byen full av AC/DC fans som trengte mat og drikke før konserten, så vi måtte gå flere steder før vi fant et ledig bord. Cafe con Bar på Grønland var uansett et ypperlig sted å slå ihjel litt tid. Vi koste oss med iskald cider/øl, nydelig tyrkisk meze (tapas), god service og strålende sol. Det kan vel knapt bli bedre enn det.

Etter en stund ble vi fler; to av de beste Lillehamringene som finnes joinet oss for kebab på vårt gamle stamsted på Grønland. Sistemann Sigurd kom etter at vi hadde spist ferdig, men han og ville ha mat. Vi skulle egentlig på Fiasco!, men det ble en liten fiasko da det var stappfullt. Så da endte vi på Opland Burger & Steak på Østbanehallen. Innendørs var det nesten ingen folk gitt! Til slutt tok vi turen prøvde vi oss igjen på uteserveringen på Jernbanetorget, og nå hadde såpass mange reist opp til konsertarenaen at det var mange ledige bord. Jeg og Anders delte en Tiramisu, mens Sigurd tok en siste øl.

Så til selve konserten... Jeg er ikke akkurat en AC/DC fan, jeg hører sjelden på den musikken. Jeg var med fordi gode venner skulle, og fordi det er kult å ha fått med seg et så stort band live. Og konserten var bra, de gamle "gutta" rocka som bare det. Vi fikk høre mange gode, gamle slagere. Det var flammer, diger kirkeklokke og gedigen sexy plastdame som befølte lårene sine på scena. Det var fyrverkeri både på starten og et heftig et på slutten av konserten. Det var instrumental solo som holdt på altfor lenge for min smak, men kult likevel. Eneste negative med selve konserten var at lyden datt ut en stund midt i, men den kom iallefall tilbake.

Konserten i seg selv var bra, ikke noe å si på den. Men vi så jo ikke en dritt. 40 000 mennesker er mye, og vi sto helt bakerst. Og folk gikk og sjangla frem og tilbake foran og rundt oss absolutt hele tiden. Hvorfor kan ikke folk bare finne seg en plass og stå stille (gynge, danse, rocke er lov, men på ett sted!) og nyte konserten? Ikke stresse overalt hele tiden? Stadig vekk var det noen som stelte seg rett foran oss og snakket i telefonen, høye folk selvsagt, så de dekket all sikt vi hadde mot scenen. Og vi sto på hard asfalt. Kjempehard asfalt. Den gjorde noe sykt vondt under føttene etter noen timer stående rett opp og ned. Men været holdt seg stabilt iallefall, ikke alltid man er så heldig på utekonsert.  

Som Sigurd så fint sa det på Twitter: "Etter konsert på Valle hovin kan man si man har stått sammen med 40000 på hard asfalt og sett på tv.".

Tyrkisk Meze på Cafe Con Bar.

Tiramisu på Bella Bamibina.

Klare for konsert!

Jeg kaller dette mesterverket for "passe på øl".

myttji lys å myttji varme...

Paper Towns

I går var det gratiskino på Rockefeller igjen. Og for en gangs skyld gadd jeg å dra. Gratiskino er selvsagt noe jeg burde få med meg hver gang jeg har mulighet, men køståing, mye venting, vonde stoler, og dårlig sikt til lerretet gjør at jeg ofte lar være. I går trosset jeg alt dette fordi det var jo tross alt en film jeg måtte se før eller senere, nemlig Paper Towns.

Jeg er glad jeg dro i går. Ikke bare var filmen gratis, men de hadde masse annet å gi bort! Ved inngangen sto de klare med kurver fulle av leppomade fra Carmex og lakris fra Lakrisgutta. Da vi hadde funnet oss greie sitteplasser så vi at de hadde satt opp et ekstra barområde, og ble nysgjerrige. Jeg gikk bort og tittet, og ble tilbudt gratis ferskpresset juice fra Joe & The Juice. Det smakte utmerket med juice av jordbær, hylleblomst og banan mens vi ventet på at filmen skulle begynne. Det ble faktisk hele tre små kopper med juice i løpet av ventetiden. Med så mye gratis var det greit å måtte vente i en og en halv time. Vi slapp iallefall å stå i kø denne gangen.

Filmen Paper Towns er en filmatisering av boken med samme navn skrevet av John Green. Green er kjent for The Fault in Our Stars, en skikkelig grinefilm. Paper Towns har mer godfølelser. Dette er en coming-of-age film, med mye humor, litt mysterie, kjørlighet og vennskap, og til slutt en liten road-trip. Jeg synes filmatiseringen av boken var god. Der jeg ofte syntes boken ble litt langdryg, hadde filmen godt tempo. Humoren var nesten bedre i filmen enn i boka, og bikarakterene (som står for humoren) var virkelig gode. Paper Towns er en enkel og underholdenes film. Filmen når ikke opp blandt de riktig gode coming-of-age filmene, men er en helt grei sommerfilm.

Se traileren her:

Langhelg på Lillehammer

Jeg tilbrakte helgen hjemme hos mine foreldre på Lillehammer. Det ble sommerens andre besøk, og jeg har planer om å prøve å få til et tredje besøk også. Må jo opp og kose på søte tantungen min, slik at hun kanskje snart husker meg fra gang til gang.

Selv om nedetid hindret meg i å dra oppover på torsdag slik jeg egentlig skulle, så fungerer søte Constanse som en god lykkepille når jeg først får meg oppover. Det er umulig å være nedfor med barnelatter i ørene. Jeg rakk å få inn to dager med henne i løpet av en langhelg (fredag - mandag). Ellers ble det tid til grilling, brettspilling både med søster med mann og med mamma - som ikke har vært med på spilling på et par-tre år, fin gåtur med hunden og shoppingtur etterfulgt av McDonalds-piknik med jentene i familien.

Mye kos på kort tid. Mye sosialt på kort tid. En veldig koselig langhelg. Men jeg var veldig sliten både psykisk og fysisk da det begynte å nærme seg hjemreise, så det var godt å komme seg hjem til roligere omgivelser i Oslo.

Bade! Constanse storkoser seg i plaskebasseng.

Angie koser seg med vannslangen i varmen.

Mye fint å se på når man går tur på Lillehammer. 

Jordbær!

Spilte Stone Age med mamma og bror.

Vern om dine favoritter!

Blanke ark og fargeblyanter til

I går måtte jeg jukse litt på en bildechallenge jeg driver med på Instagram. Dagens prompt var "Fireworks", siden det var dagen etter 4. juli og natten i USA var preget av fyrverkeri. Her i Norge var det dårlig med fyrverkeri i natt. Så da må me juksa litt! Jeg ville tegne fyrverkeri. Jeg måtte finne frem noen gamle fargeblyanter.

Jeg så for meg et blått pennal jeg har liggende, fullt med gamle fargeblyanter som er ekle med blyantskrell og kull som har ligget i samme pennal. Men det var langt fra det jeg/vi fant i en av mange skuffer hvor jeg har skrive- og tegnesaker. Der lå det nemlig et finfint sett med akvarell-fargeblyanter. Kjempemange fine farger. Og det så helt ubrukt ut! Jeg husker ikke hvor eller når jeg kjøpte det, men antar at det må ha blitt kjøpt inn i løpet av (mot slutten av) mine år på formgivingslinjen på videregående.

Så fine fargeblyanter fortjener et bedre liv enn å ligge glemt i en skuffe. Men jeg kan jo ikke å tegne! Jeg klarte å få til noen fargesplasher som skal forestille fyrverkeri. Mer enn det kan jeg ikke. Jeg har aldri vært flink til å tegne. Jeg bare elsker skrive- og tegnesaker, og kjøper altfor masse av det. Det ser jo så fint ut. Og så vil jeg jo gjerne være flink og kreativ!

Fireworks Gandalf, Fireworks!

Fine fargeblyanter.

Zoku-is i sommervarmen

Sommeren har endelig kommet for fullt her i Norge. Her i Oslo er det sydentemperatur på rundt 30 °C. Mange gjemmer seg innendørs med aircondition eller vifter, og andre drar på stranda eller nærmeste vann for å avkjøle seg litt. En ting er iallefall helt sikkert: noe av det beste man kan spise nå er saftis.  

I fjor kjøpte vi en Zoku-ispinnemaskin. Det er jo egentlig bare en litt mer fancypancy måte å lage fryst saftis, slike man kan lage med ti kroners ispinneformer. På en måte. Samtidig er den så mye mer! Selve maskinen settes i fryseren noen timer (husker ikke hvor lenge, vår står som regel i fryseren) før du skal lage is. Når du får lyst på is tar du den ut og lager isen på kun få minutter (8 minutter står det i produktomtalen). Maskinen tåler å stå ute en stund, slik at man rekker å lage is i tre omganger hvis man vil ha masse is selv eller har besøk. 

Masse forskjellige smaker, former, fasonger, med digg inni og digg utenpå.

Sjokoladetrekk-maskinen.

Det som er det geniale med Zoku-maskinen er at man kan bestemme seg for smak og sammensetning der og da. Og alle gjester kan få sine ønsker. Ingenting trenger å planlegges (annet enn butikkturen for ingredienser selvsagt). Får man lyst på is er det bare å ta opp maskina og lage is med akkurat den smaken du vil ha. Og mulighetene er mange! Juice er en klassiker selvsagt, putt i noen bær - blåbær eller skiver av jordbær, yoghurt-is, lag fancy mønster, sjokoladetrekk er mulig med ekstrautstyr (som vi kjøpte i går), strø på bruspulver for en morsom effekt! Zoku har selv en blogg med mange oppskrifter, som må prøves ut etterhvert. En annen ting jeg liker godt med denne måten å lage is på fremfor de klassiske ispinneformene er at isen ikke blir steinhard, den er faktisk spiselig (les: mulig å tygge). 

Jeg har også en fin juice-sentrifuge som jeg (Anders) har børstet støvet av, slik at vi kan lage juicing-iser. Det blir morsomt å prøve ut mange forskjellige smakskombinasjoner. Med både juice-sentrifugen fremme, og den nye sjokoladetrekk-maskinen, så kan vi lage mye godt fremover. Nå gjør riktignok sjokoladetrekk at isen ikke lenger blir så sunn, men det blir for mer spesielle anledninger, da det er bittelitt mer jobb. 

Dette er ikke et sponset innlegg, men får du likevel lyst til å prøve ut dette så får du kjøpt Zoku på Enklere Liv.

Sexy librarian in the making?

I dag er det første juli. Fristen for å endre rekkefølge på ønskelisten på Samordna Opptak har gått ut. Nå kan jeg ikke lenger ombestemme meg. (Ikke før neste år iallefall!)

Første prioritet har i år blitt Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høyskolen i Oslo. I fjor kom samtlige søkere inn på dette studiet, så sannsynligheten for at jeg kommer inn på første valg er vel rimelig stor. Jeg håper jeg har tatt det rette valget. Den 20. juli får jeg svar på søknaden.

Studiestart er 11. august. Det er altså bare litt over en måned til. Jeg klarer knapt å komme meg ut av senga og inn på stua for å sette meg i sofaen. En travel skolehverdag, med masse rare og ukjente mennesker rundt meg høres virkelig ikke mulig ut. Samtidig så liker jeg jo å gå på skole. Jeg vil jo. Det er bare det at jeg ikke fungerer. Hvordan kan jeg komme meg opp nok, i tide, til å klare dette? Og hjelper det noe om jeg faktisk klarer å hente opp nok energi og livslyst til skolestart?

I fjor klarte jeg å være oppegående ved studiestart. Det gikk faktisk superbra i over en måned - på alle punkter i livet, ikke bare studiene og student-livet. Men så falt jeg ned igjen, og alt ble dritt, ingenting ble gjort, og jeg droppet ut av skolen slik som jeg har gjort så mange ganger før.

Hvor langt kommer jeg i år tro?