Gode karakterer

Jeg kan ikke akkurat sies å ha vært ei flink studine i høstsemesteret. Høsten besto av mye fravær og knapt noe lesing, jobbing eller øving hjemme. Men jeg klarte å fullføre året, både obligatoriske skriveoppgaver og slutteksamen. Semesteret besto av to fag; KoG (kunnskapsorganisasjon- og gjennfinning) og BoS (bibliotek og samfunn). I KoG var det en seks-timers skoleeksamen, og i BoS hadde vi en tre-dagers hjemmeeksamen. Jeg fullførte, men følte det ikke gikk særlig bra. Jeg visste at jeg hadde store mangler på KoG-oppgaven, spesielt skjønte jeg ikke bæret av SQL. I BoS hadde jeg virkelig ingen anelse om hvordan det kunne gå, siden jeg aldri har skrevet akademiske tekster før, og var usikker på om jeg faktisk besvarte oppgaven. Jeg håpet på ståkarakter i KoG og kanskje en C i BoS.

Jeg ble utrolig glad og fornøyd da jeg fikk vite karakteren i KoG. Jeg fikk en C, som virkelig var det aller høyeste jeg kunne håpet på i det faget! Gleden ble ikke akkurat mindre da jeg sjekket hvordan det hadde gått på BoS, og det sto en B i karakterutskriften. Det er jo en utrolig god karakter, og jeg som følte jeg virkelig ikke hadde peiling på hva jeg drev med.

Jeg må si jeg er meget fornøyd. Jeg klarte å fullføre første semester, og det med gode karakterer! Nå spørs det bare om jeg klarer andre semester...

Read-a-thon

Jeg er med i en gruppe på GoodReads for såkalte read-a-thons (tenk maraton, bare i lesing). Denne gruppen har en ukes read-a-thon per måned, med forskjellig temaer. I desember ble jeg med på min første read-a-thon, som da var graphic novels/comics. Jeg bestemte meg da for å lese ferdig Fables-universet, som jeg har skrevet om tidligere, og klarte det.

Denne ukens tema er "benchwarmers", det vil si bøker som har stått og tatt opp plass i bokhylla altfor lenge uten å bli lest. Siden jeg ikke er hjemme har jeg ikke bokhyllene mine tilgjengelig, og måtte velge av bøkene jeg har med meg. Den eneste boka jeg har med som ikke er mer eller mindre splitter ny er trilogien Den mørke materien av Philip Pullman. Mange har kanskje sett filmatiseringen av den første boka Det gylne kompasset, en film som floppet rimelig greit da den kom. Jeg har trilogien i ett bind, på totalt 840 sider. Ukens lesestoff er med andre ord rimelig drøy. Jeg kan kanskje være glad for at jeg har en oversatt utgave, selv om jeg foretrekker å lese på originalspråket.

Jeg har lest 300 sider til nå, og er vel ferdig med den første boka i trilogien. Siden jeg har sett filmatiseringen av første boka, så er det mye morsommere nå som jeg har kommet til andre boka og ikke aner hva som skjer videre. Jeg synes boka er rimelig god; det er lett å komme seg inn i historien og se for seg handlingen i hodet. I tillegg er den lettlest, til tross for sære ord som stadig vekk dukker opp.

Jeg lærer noen nye norske ord, og det er jo alltid fint! "Innett" er et av disse ordene. Har du kanskje hørt dette ordet før? For alle som synes det er gøy å lære nye ord tar jeg her med betydningen, kopiert fra UiO/Språkrådet sin ordbok. (Ønsker meg forresten en slik dag-for-dag kalender med et nytt norsk ord for hver dag!)

Jeg kommer ikke til å fullføre boken denne uken, det er ikke målet mitt, men jeg håper å få lest mye iallefall. Hensikten med read-a-thons er å "presse" seg selv til å lese litt mer enn til vanlig, og også kanskje bøker som har en lei tendens til å bli oversett når man skal finne seg en ny bok å lese.

Leser du en god bok for tiden?
Har du lært noen nye norske ord i det siste som du vil dele med meg?

Nedetid

Så fikk jeg en ny nedetid. På Lillehammer denne gang, slik at mamma fikk være vitne til det hele. Og akkurat da jeg skulle starte på praksisperioden min.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Ting er som det pleier her. Jeg har, med særdeles god hjelp av Anders, fucka det til igjen. Så mye stress, så mye hodekjør, så mye vonde følelser. Jeg ødelegger alt jeg prøver å få til.

Igjen har jeg fått vite sannheten. Igjen har jeg skjønt hvor ille det står til med økonomien vår (ingen av oss har noe som helst inntekt + mye gjeld). Igjen har det vært løgner. Igjen har det vært ignorering av livsviktige oppgaver (å skaffe penger til livets opphold må sies å være livsviktig).

Igjen har det ført til krangling. Til nedetid. Til å ikke klare hverdagen. I det hele tatt. Igjen har jeg ikke klart å møte opp på obligatoriske skoleting. Som igjen gir veldig nedtur for meg.

Det har også ført til veldig bekymrede foreldre. Såpass at jeg ble dratt med på legevakta, og truet med at politiet kom til å hente meg om jeg ikke kom frivillig. Fordi de var bekymret for livet mitt. For suicidale tanker. De ville ha meg innlagt.

Legen var ikke så bekymret, og tok det hele med stor ro. Jeg fikk en sykemelding for denne og neste uke, og jeg fikk time hos DPS i dag. Samt resept på antidepressiva, siden jeg kun har igjen piller for noen få dager.

DPS-timen i dag gikk greit. Han (spesiallege, psykiater eller hva han enn er) var absolutt ikke bekymret, og kategoriserte utbruddet mitt som "mild depresjon". Han syntes ikke jeg egentlig trengte hjelp, og var enig med meg at det er en viss annen person i livet mitt som faktisk trenger hjelp, og at humøret mitt og livskvaliteten min kommer til å øke drastisk om min kjære skjerper seg. Han anbefalte på det sterkeste at vi begynte i parterapi på Familievernkontoret, slik at vi fikk snakket sammen med en profesjonell, og slik finner ut av hvorfor vi sliter såpass med juging og mistillit og slik. I tillegg skulle han kontakte fastlegen min, med anbefaling om at jeg burde ha et team (psykiatere el.) som kunne hjelpe meg å få fokus på hva jeg må gjøre fremover for å få ryddet i livssituasjonen min mtp. økonomi, jobb og studier. Og som nevnt mente han at Anders burde få hjelp på sin side (psykolog).

Så det som skulle bli en spennende uke med praksisutplassering, ble heller til en nedeperiode med besøk på legevakta og DPS.

Jeg vet ikke helt hva som skjer videre nå. Anders er i Oslo for å prøve å rydde opp i dritten sin. Om han faktisk gjør det får tiden vise som vanlig. Jeg er for tiden sykemeldt fra skole/praksis i to uker, men spørsmålet er jo om jeg skal prøve meg på resten av praksisperioden, og om jeg klarer å fortsette på skolen med eller uten praksis. Jeg vil veldig gjerne videre med studiene, og vet jeg kommer til å dette skikkelig ned for en lang periode om jeg må droppe ut enda en gang. Men denne praksisperioden ødelegger litt nå. Det er vanskelig å godta at jeg feilet på den. Tanken blir jo da: hvordan skal det gå når jeg må ut i arbeid? Og jeg må uansett ta opp igjen praksisen om jeg fortsetter på skolen.

Ellers er formen og humøret bedre igjen; jeg er roligere nå. Jeg er som vanlig sliten psykisk, og tilbringer det meste av tiden i bøkenes verden. Jeg savner hjemme og pusekattene mine, og føler meg veldig avhengig av Anders. Jeg har lyst på trygghet i verdens beste seng, med den formen for trygghet som Anders klarer å gi, samt pusekos. Men siden jeg ikke vet hva som skjer videre, er det vanskelig å planlegge fremtiden. Dette gjør meg usikker og rastløs.

Hjemmestrikka

Når man skal tilbringe mye tid på Lillehammer om vinteren, så er varme klær viktig. Jeg skal som nevnt være her i fem uker, hele januar og starten av februar. Den kaldeste tida på året. Og selvsagt hadde jeg glemt å ta med meg votter! Så hva gjorde mamma? Hun fant frem garn og pinner og strikka et par til meg. Med hjertet og giraffer på!

Jeg har med (og har fått i julegaver) endel annet hjemmestrikka av mamma. Fint med varme og fine ullklær i vinterkulden som nå "endelig" har kommet. 

Tykk ullgenser, votter, ullsokker og strømper, og flere leggvarmere. Snill mamma jeg har som lager så mye fint til meg! 

Care package

Til jul fikk jeg to skinnende sølvgaveposer med små pakker i. Totalt fem små pakker. Hver merket med uketall. Fem pakker, fem uker. Fem uker praksis. Fem uker uten Anders. Pakkene var små care-pakker fra Anders, som jeg kan åpne en av for hver uke jeg er her på Lillehammer uten han. På denne måten får jeg litt ekstra å kose meg med mens jeg er alene. Litt ekstra kjærlighet hver uke. 

Min første care package.

Innholdet: Pukka te "Love", fire bilder og hjemmelaget gavekort.

God Pukka te! Ny smak for meg...

Praksisutplassering

I morgen er en skummel dag. Jeg skal ha min første dag som bibliotekar-praktikant ved Høyskolen i Lillehammer. Jobb! På en måte. Praksisperioden er på hele fem uker. Det er lenge! Jeg skal bo på barndomsrommet mitt i denne perioden; uten Anders og pusene mine. I fem uker!

Jeg må klare å våkne og stå opp om morgenen selv, jeg må huske på ting selv (husk piller!), jeg må øve meg på gode rutiner, og jeg må passe på å ikke freake ut i tide og utide fordi Anders er ikke her til å holde på hodet mitt når det blir for mye. Jeg må fungere i en hverdag hvor jeg faktisk MÅ møte opp på jobb hver dag. Det er det flere år siden jeg har klart, og er derfor meget skeptisk til det hele.

Jeg føler meg veldig uforberedt til å skulle ut i et bibliotek for å jobbe, men satser på jeg får god opplæring og mange tips fra "kolleger". Fire måneder skolegang, hvor jeg har hatt mye fravær, er ikke akkurat et godt grunnlag for å begynne å jobbe. Jeg vet det bare er praksis, at det ikke er jobb i så måte, men det føles likevel litt sånn. Jeg aner ikke hva jeg går til eller hvordan det blir. Jeg er iallefall glad jeg har mye arbeidserfaring på baken, med spesielt mye kundeservice, så blir det ikke alt for mye nytt på en gang.

Jeg håper jeg overlever på et eller annet vis, og at jeg kommer meg gjennom disse ukene...både praksis-delen og uten-kjæresten-delen. Håper også at tiden går fort slik at jeg snart er hjemme i god-senga mi, trygg i armkroken til Anders, og med Pixie liggende oppå oss og Vesla liggende i fotenden.

Godt nytt år!

Jeg vil først av alt ønske mine leser et godt nytt år. Jeg håper det nye året vil være bedre enn det foregående, for dere alle sammen. Om året som gikk var trått og grått, eller om det var et særdeles bra år, så satser jeg på at 2016 viser seg å være en oppgradering!

Skåler det nye året inn med alkoholfri champagne.

Jeg er egoistisk og ønsker meg det samme for meg selv. 2015 var langt fra et godt år for meg, men jeg begynner å venne meg til en hverdag med mye nedetid og nedturer. Jeg håper 2016 vil bli et år hvor jeg kan smile mer og nyte dagene!

Ser jeg tilbake på 2015 hadde det sine lysglimt:

• Adopterte ny pusekatt: Dora Skittles 
• Oscar-natt med Anders 
• De Tre Musketerer på Folketeateret
• Danskebåtluksustur hvor vi så på EuroVision på lugaren
• Mye tid ute i sola med gode bøker i sommer; ble faktisk brun
• London-tur (musikaler og shopping) med Anders
• The Offspring-konsert som var awesome, og andre gode konserter
• Ramaskrik
• Å få lese Evna gratis før alle andre
• Fullførte første semester på bibliotek- og informasjonsvitenskap; skole og linje jeg trives på
• Blitt kjent med kjempemange fine folk på skolen
• Alexandria studentforening
• En god julefeiring med familien
• Høytlesningstunder med Anders

Hvordan 2016 blir vites ikke enda. Men jeg har noen håp for året:

• Fullføre semester 2 av utdanningen.
• Fullføre semester 3 av utdanningen.
• Bli flink til å faktisk lese pensum!
• Få kontroll på økonomien igjen
• Få et bedre forhold med Anders
• Kose mye med niesa mi
• Få det bedre
• Smile og le mer
• Kanskje få råd til en liten ferietur i år og
• Være mye ute i sola i sommer
• Lese mange gode bøker
• Få kastrert kattene
• Kose valpene til hunden til foreldrene mine?
• Besøke Sigurd i nye leiligheten hans flere ganger
• Bli flinkere sosialt

Dette er ikke på noe som helst vis nyttårsforsetter, for det funker aldri uansett. Dette er bare håp, drømmer og ønsker for det nye året. Nå som 2016 er her, så får en bare ta en dag av gangen, det er ikke noe annen måte å gjøre det på.