Min første opera

I dag har vi hatt en skikkelig luksus-dag. I alle fall jeg. Mye (trøste)shopping, god thai-middag på Risbollen og en tur i operaen er ikke helt hverdags for tiden. Operaen vi så var Elysium, en ny, norsk sci-fi-opera. Og siden jeg har hatt nedetid så var det først i dag jeg fikk nyte den gode vårvarmen som har kommet de siste dagene. Jeg koste meg i bare en florlett 3/4-erms topp på overkroppen, selv om det ble litt kjølig i skyggene. Og etter operaen ble det årets første softis.

Jeg har som sagt hatt nedetid, og nedetid resulterer ofte i et stort shoppebehov. I natt browset jeg nettbutikker i noen timer, uten å finne noe særlig spennende. I dag var det fysiske butikker som gjaldt. Det var mye kjedelig i klesbutikkene; alt er jo mørkt og trist selv om det er vår og burde være lyst og fargerikt. Så jeg kjøpte meg mange fine fargerike penner og tusjer i stede. Og litt jenteting: smykke, hårfarge, strikker. Til slutt fant jeg en fin (fake) skinnjakke til en ok pris, og siden jeg har est ut de siste månedene så trengte jeg en ny vårjakke, så, da ble den min. (Bilder av shoppingen nederst i innlegget.)

 

Elysium

Vårt første besøk i den Norske operaen ble dessverre en skuffelse. Elysium er sikkert en grei opera, for folk som har ekstremt god hørsel. Jeg hørte knapt at de sang store deler av operaen, og når jeg først hørte noe så var det så svakt at det var umulig å skjønne hva de sang. Det var gudskjelov tekstet, for selv om operaen var på engelsk så måtte jeg lese teksten hele tiden for å få med meg handlingen. Selve stykket var også rimelig langtekkelig og søvndyssende. Lite som skjedde, og lite spenning i musikken. Det kan selvsagt være at jeg absolutt ikke har peiling, men det minner jo på en måte ganske mye om en musikal - og det har jeg sett mye av. Men det var gøy å ha vært i operaen og opplevd opera på scenen.

Spente før forestilling.

Fancysmancy kunst/arkitektur inne i operahuset.

På Risbollen.

Som alltid nydelig mat på Risbollen.

Sharpies og kule merkelapper.

36 fine fargerike penner.

Fruity ørepynt og kjede fra Glitter.

10 kr for softis på Narvesen. Vi lot oss lure.

Jane Austen: Pride and Prejudice

To leseoppgaver i en smekk; både pensumbok og månedens read-a-thon ble dekket ved å lese denne klassikeren. Februar er kjærleikens måned, med Valentinsdagen 14. februar. Da passer det godt med en tidløs romantisk bok. Jeg er i utgangspunktet ikke noe fan av kostymedrama, men har kun erfaring med dette fra filmens verden. I tillegg synes jeg Kiera Knightly, som er fast i slike filmer - og selvsagt i nyeste filmatisering av denne boken, er kjedelig og klisjéaktig.

Pride and Prejudice handler om familien Bennet i England på begynnelsen av 1800-tallet. De fem døtrene i familien er alle ugifte. Mens de andre jentene kun tenker på å flørte, feste og å gifte seg godt, er Elizabeth ei ung dame med bein i nesa, som sier og gjør som hun vil. Da rikmannen Mr. Bingley og hans noe eksentriske (i alle fall veldig stolte og ovenpå) venn Mr. Darcy flytter inn i nabolaget blir det liv og røre. Fester og andre sammenkomster fører Jane sammen med Mr. Bingley, mens Elizabeth og Mr. Darcy nærmest fyker i tottene på hverandre gjentatte ganger. Etterhvert blir det tydelig at Elizabeth og Mr. Darcy har falt for hverandre.

Pride and Prejudice skal være den ultimate romantiske historien, oppe der sammen med Romeo og Julie. Dette er boka jenter har flere kopier av, og filmen og BBC-serien sees opp igjen og opp igjen til Kleenex store glede. Jeg slet med å like boka. Tittelen "Pride and Prejudice" sier mye om historien; her er det mye stolthet og fordom. Stolthet og fordom er ikke akkurat likandes egenskaper. Det jeg følte var det største problemet med denne boka er at nærmest samtlige setninger er for det første veldig lange, og for det andre så vrir og vender hver setning på sin egen mening, slik at hva det egentlig står der er vanskelig å få frem. Kanskje jeg burde tatt meg bedre tid til å lese hver setning for å få frem innholdet. Kanskje hadde jeg likt den bedre i en norsk oversettelse. Kanskje jeg bare ikke liker den så godt. Jeg ble uansett nysgjerrig på å se både mini-serien og filmen, for å bedre få med meg handlingen. En positiv ting sånn på tampen: karakterene i boka har en veldig god utvikling gjennom historien.

Oppsummert: Ikke helt i min gate. Jeg har lyst til å prøve den igjen senere, og se filmatiseringer.

Homer: Odysseen

På pensum i vår står det mange litteraturhistoriske verker. Utdrag av litteraturhistoriske verker. Jeg liker ikke å lese utdrag av bøker, og har ikke lyst på spoilers utover skoleåret. Starter jeg først på en bok synes jeg at den skal leses ferdig. Dessuten er bøkene viktige klassikere, og de vil jeg jo gjerne lese uansett. Derfor har jeg lest Homer: Odysseen. Fra start til slutt, til og med inkludert forord og "om forfatteren og samtiden".

Odysseen ble skrevet i den greske oldtiden, rundt 700-800 år f. Kr. og er i en dikteform som ble fremført av skalder. Totalt er det 24 "sanger" i denne historien med verselinjer fremfor normal setningsoppbygging og avsnitt. Med andre ord en meget uvant måte å lese en bok for et moderne menneske. I tillegg er det en meget anderledes hverdag vi møter i historien. Dette gjør det tungt og vanskelig å lese og skjønne hva Odysseen handler om, og jeg vil derfor ikke forsøke å gi noe referat her

Jeg slet mye med å få med meg hva jeg leste. Jeg skumleste hovedparten av boka uten å ane hva jeg egentlig leste. Men noen kapitler da historien er på topp, var faktisk rimelig interessante og lette. På et eller annet vis klarte jeg å fullføre boka på ok tid, og jeg kan nå stolt si at jeg har lest denne ultimate klassikeren. Jeg kan likevel ikke si at jeg likte hva jeg leste, men jeg føler at den var verdt å lese rett og slett for lærdommens skyld.

Oppsummert: Odysseen er kun for spesielt interesserte, som "skryteobjekt" eller for å ha lest pensum.

(Nå viser det seg at jeg muligens har lest feil Homer-bok; at det egentlig var Illiaden jeg skulle ha lest. Pensumliste og studieplan er ikke helt enig med foreleser. Jeg håper jeg slipper å lese Illiaden også!)

Michael McIntyre Live

Jeg ble bedt med på stort stand-up-show i Oslo Spektrum. Gratis, fordi jeg er så snill og god. Men jeg hadde ikke peiling på hvem fyren var. Ikke fyren som inviterte meg altså, for det var jo John, men fyren med mikrofonen. Michael McIntyre. Visstnok veldig kjent. Visstnok veldig morsom. Brite tydeligvis. Jeg hadde ikke hørt om han, men gratis er gratis, og stand-up er morsomt. Så jeg ble selvsagt med! Det var også oppvarming av en annen komiker. Også ukjent for meg. Paul Tonkinson. Begge to var morsomme. Det ble to timer (eller noe) med mye latter. Litt mye venting, men er vant med det fra konserter. Og vonde, veldig smale stoler. Og meget dyrt drikke (48 kr for 0,4 brus). Men sånn glemmer man når lattermusklene får kjørt seg. Absolutt en verdig måte å tilbringe lørdagskvelden på.

L. M. Elliott: Da Vinci's Tiger

Min første OwlCrate-bok! Jeg prøver å ikke bare holde meg innenfor min komfortsone når det gjelder bøker, film, kunst, kultur og så videre. Med et abonnement på OwlCrate kan jeg få lest bøker jeg ellers antakeligvis aldri ville plukket opp. Dette er en slik bok. Da Vinci's Tiger går inn under young adult-paraplyen, men i dette tilfellet synes jeg paraplyen har blitt vel stor.

Da Vinci's Tiger er et historisk portrett om en banebrytende og feministisk ung kvinne i rennessansen. På grunn av sin interesse for poesi blir hun tatt inn i en kunstnersirkel bestående av utelukkende menn. Hun får mye oppmerksomhet fra en mann spesielt, som ønsker henne som modell for flere kunstprosjekter. Men hun har en egen vilje, og en sterk mening om hvordan hun vil fremstilles - meninger som står i strid med datidens normer og regler.

Jeg er ikke så veldig glad i historie generelt sett. Jeg er dog glad i kunsthistorie. Jeg ville gjerne lese om denne Leonardo da Vincis muse. Jeg klarer ikke å la være å sammenlikne denne boken med Tracy Chevalier sin A Girl with a Pearl Earring, som også handler om ei ung kvinne som står modell for en historisk kunstner. Dessverre var det veldig lite av Da Vinci's Tiger som handlet om det kunstneriske. Denne boken handler mer om samtiden, politikk og feminisme. Jeg ønsket meg malende bilder og Leonardo da Vincis arbeide, men fikk mer av jousting og rivalisering. Men boken er lettlest og interessant nok på sin måte, så jeg føler slettes ikke at jeg kastet bort tiden med å lese den. Jeg fikk et bredere perspektiv over renessansens samtid - og det vil jeg ikke kimse av.

Oppsummert: Lettlest bok om ei sterk ung kvinne som går mot renessansens idealer og mannsdominerte samfunn. Interessant, men ikke helt for meg.

Ramaskrik 2015

Ramaskrik er over for denne gang, dessverre, men jeg håper det ikke er siste gang vi tar turen hit til Oppdal i oktober for å se film. Det har vært fire fine dager, med mye god film. Ramaskrik viser godt hvor utrolig variert skrekkfilmsjangeren er; fra rolige kjærlighetsfilmer med en overnaturlig tone, til psykadelisk slasher, til gufne spøkelseshistorier og mye mer! 

For min del blir det mer latter enn gisp og *gjemme seg bak puta*-øyeblikk. Jeg blir ikke lett skremt av film. Jeg synes det er gøy å se hva psyke hjerner kan komme opp med når det kun gjøres for underholdning (det er skremmende å vite at det finnes folk som faktisk kan finne på å utøve disse psyke tingene på mennesker og dyr, men det er en helt annen sak!). Film er underholdning; i skrekkfilmverdenen er grusom torturering "morsomt". 

Ramaskrik bød på mye storfint besøk i år, fra hele verden faktisk. Regissører, produsenter, skuespillere og mer var flydd inn fra blandt annet Los Angeles, Australia og England. Ikke at det er snakk om noen store kjendiser eller kjente navn, men moro er det likevel! De to norske filmene, Grendel og Villmark 2, hadde selvsagt også introduksjoner og Q&A av både regissører og skuespillere. 

Utekino (Villmark 2) fikk de til og. Det var veldig god stemning ute i svarteste skogen uten noe som helst lys eller lyd fra omverdenen. Masse folk tok på seg tykke klær og pakka seg inn i varme pledd for å tåle kulden i en og en halv time. Jeg tror det gikk fint for de fleste. Jeg hadde på meg nok klær, ble litt småkjølig på tær og i rumpa (god lufting fra under stolen, der hadde jeg jo ikke pledd), men det var en veldig frisk og god opplevelse etter veldig mange timer inne i en vel varm kinosal. Jeg gikk rett og kjøpte meg en saftis da jeg kom inn igjen, så jeg kan ikke ha fryst særlig. 

Som nevnt i forrige blogginnlegg viser Ramaskrik også gode kortfilmer før mange av filmene sine. Mange veldig gode, både norske og utenlandske. Alle bør forresten sjekke ut 2013-favoritten Space Stallions! 

Jeg vet at veldig mange liker å være sosiale på slike festivaler, men jeg er rimelig asosial av meg - iallefall når det er folk jeg ikke kjenner. De andre deltakerne tok seg stadig vekk noen øl sammen, eller lot skravla gå i pausene. Fast festivalinnslag er også quiz, siden det er en god sosial aktivitet, men vi droppet dette også. Vi prøvde oss sist vi var her, men klarte nesten ingenting. Vi prioriterer å se flest mulig filmer på filmfestival vi! Snakke, drikke øl eller quizze kan vi gjøre ellers.

Jeg var ivrig på twitter under festivalen, med korte filmanmeldelser etter hver film. Så her kommer et kjapt referat av filmene vi så, og hva jeg mener om de forskjellige. Jeg har vært vel snill med en del av terningkastene (i klammer), men det får så være. De tre beste filmene på festivalen er fremhevet med filmposter på siden.

Berkshire County: standhaftig og rimelig smart kvinnelig protagonist, god spenning, men noen løse tråder. [4]

Shrew's Nest: utrolig bra, creepy, skrekkelig, vond, hjerteskjærende og velspilt spansk thriller! Anbefales! [6]

Turbo Kid: psykolinen dystopia i glorete 80-tallsstil med søteste jenta, og ufattelig mye blodsprut og kroppsdeler! Herlig! [5]

Shut in: Spennende thriller med mange uventa twists. Absolutt god, men vet ikke om den skiller seg nok ut? [5]

Lost After Dark: kjedelig, platt, uinspirert. Sjelden man sitter og håper at karakterene skal dø så filmen blir ferdig! [1]

Spring: interessant historie, godt fortalt og laget. Kanskje i overkant lang, men ikke kjedelig. Rolig  romantisk pust. [5]

Cooties: underholdene tullefilm, men ikke det helt store. Endel latter ble det jo. Med norsk morsom forfilm! [3]

Inner Demon: likte tanken og stemningen - så godt utgangspunkt - men litt for mange småfeil og savner forklaringer! [3] 

Some Kind of Hate: god psykologisk overnaturlig spenningsfilm. Ikke de beste skuespillerne. [4]

Crimson Peak: nok et mesterverk av Guillermo del Toro! Visuelt fantastisk og en veldig god historie. [6]

German Angst: Jeg har lyst til å forstå denne, hvis det var noe å forstå da... Festivalens særeste, håper jeg! [2]

Martyrs: ikke sett originalen, men synes denne var interessant og greit gjennomført. Originalen er sikkert mye bedre! [4]

 
Deathgasm: morsom metal-slasher fra New Zealand. Men syntes de skulle spilt Rick Astley LP-en! [4]

Grendel: Liker mockumentary-stilen, stemningen er grei, skuespillet er ok, filmen for rolig, monsteret var skikkelig kjipt. [2]

Villmark 2: Klarte lett å leve opp til forventningene mine,med Villmark som en av mine fav. grøssere. Veldig bra og creepy! [5]

The Hallow: Akkurat så grøssete som en skikkelig god grøsser skal være! Nydelige ekle vesener i skogen! Nervepirrende! [6]

Children of the Night: Søt liten vampyrfilm fra Argentina. Godt skuespill, interessant historie, litt vel rar slutt. [4]

Goodnight Mommy: Østerrisk psykologisk thriller som er så grusomt vond - psykisk og fysisk - at den setter spor i sjela. [5]

Tales of Halloween: Underholdene og god Halloween-stemning i ti kortfilmer. [4]

Vi gikk kun glipp av tre spillefilmer og en dokumentar. En av filmene fordi jeg hadde gjort feil i programmet vårt, en film og dokumentaren fordi vi trengte å sove litt. Men vi klarte altså 19 filmer på fire dager, det er ikke så verst vel. Nå er vi begge supertrøtte, og vil bare hjem og finne senga og sove et døgn eller to. Men nei, vi skal sitte på hotellet til ett i natt, og så prøve å sove sittende på nattoget ned til Oslo, og så skal jeg rett på skole og Anders må på NAV for å søke på jobber. No time for rest.

Nå er det bare å glede seg til Ramaskrik 2016!

Klar for Ramaskrik 2015

Når jeg skriver dette forlater toget akkurat Lillehammer stasjon - og jeg har ikke gått av toget. Det er sært å bare kjøre forbi Lillehammer, det er jo der jeg skal av for å besøke familie. Men ikke denne gang! Nå er jeg på vei til Oppdal for å kose meg med skrekkfilmer i fire dager. Jeg skal på skrekkfilmfestivalen Ramaskrik for andre gang.

Ramaskrik er en kjempesøt og liten filmfestival som arrangeres av kule ildsjeler i det gudsforlatte lille stedet Oppdal i Sør-Trøndelag. På fjellet med riktig stemning for skrekkfilm. Festivalen varer i fire dager, med filmvisning fra formiddag til etter midnatt, i to saler. De viser både mainstream skrekk, og smalere filmer fra rundt om i verden (New Zealand har blandt annet gode skrekkfilmer). Og de kjører mange førpremierer, både med og uten spesielle gjester (regissører eller andre medvirkende), kule kortfilmer før mange av filmene, work in progress og mye annet morsomt. Anbefales til alle skrekkfilmentusiaster!

Plakat for Ramaskrik 2013, tegnet av Mads Eriksen.

I år har vi plottet inn hele 22 filmer på disse fire dagene, og håper å orke alle. Med nok kaffe og energidrikker kan det være mulig. Den ene av visningene, Villmark 2, vil foregå ute i skogen med lerretet som filmen vises på som eneste lyskylde. Vi snakker fremdeles om på fjellet, i skogen, i midten av oktober. Det blir en kald, men forhåpentligvis veldig god opplevelse! Jeg gleder meg også veldig til å se WIP med Magnus Aspli, som skal vise arbeidet sitt med en animasjon-insekt-noir film. Et spennende prosjekt av en manusforfatter jeg liker (etter å ha lest en tegneserie han har skrevet).

Desperate Darlings, insect-noir av Magnus Aspli.

Ellers gleder jeg meg også veldig til et opphold på fine Skifer Hotell, med fantastisk god frokostbuffet. Sist vi var på denne festivalen spiste vi oss så mette hver frokost at vi knapt ble sultne eller orket godis gjennom hele dagen.

Håper på en super langhelg, med mange gode filmer og opplevelser!

Valg 2015

Antar at alle har fått med seg at det har vært valg i helgen? "Bare" sånn derre lokalvalg da. Eller kommune- og fylkestingvalg på landsbasis, og byrådsvalg her i Oslo. Jeg håper alle har stemt riktig! Jeg var og putta rosa og grønn lapp i valgurnene i går. Jeg gjorde dermed min såkalte "borgerplikt" for andre gang i mitt voksne liv. Det blir spennende å se hvordan valget har gått, og om vi vil se endringer i årene fremover.

 

I kveld har vi kost oss med nydelig tapas med norske, gode, kortreiste råvarer fra Matstreif. Vi ser selvsagt (?) på valgsendingen på NRK. Vi har på en måte vår egen lille valgvake her i heimen. 

I år gikk min stemme til et parti som jobber for kultur, for kollektivtransport, for dyrevelferd, sykkelveier og miljø. Sånn liker jeg! Jeg vet ikke om jeg ville stemt på de på Stortingsvalg, men her i Oslo håper jeg de kan gjøre mye positivt!

Oslo Kulturnatt 2015

Veldig folksomt overalt på Matstreif.

Oslo Kulturnatt er et kjempefint arrangement, eller festival som de selv kaller det. Tidligere år har jeg vært på gåtur i kloakken (kloakk opp til lårene), hørt på musikkinstallasjon i kloakkanlegget på Ekeberg, sett på alle mulige våpen på lageret til Forsvarsmuseet - og holdt i et ekte vikingsverd, stekt pinnebrød med Frelsesarmeen og selvsagt sett fantastisk fint fyrverkeri som avslutning på en fin dag.

I år ble det en rimelig rolig Kulturnatt. Rett og slett fordi vi ikke fant så mye spennende vi ville på. Men litt ble det.

Først tok vi (selvsagt) turen til Matstreif - for middag og smaksprøver. Kjøpte først (som vanlig) middagstallerken fra Stange, med mye god kylling i forskjellige former. Veldig mett allerede etter denne middagen gikk vi videre for å titte og smake på alt det spennende som er å finne på denne matfestivalen. Kjøpte oss etterhvert også hver vår veldig dyre lapp/svele (40 kroner stykket), med forskjellig spennende syltetøy (dessverre hadde de ikke rabarbasyltetøy i år) å ha på, samt noe rar flytende brunost-liknende greie. Det har blitt et fast innslag for oss i løpet av de tre årene vi har vært her; de lappene er verdt både prisen og køståingen. Vi delte også en kule-is med fantastisk god kanel-is, samt fire biter hjemmelagd konfekt.

Jeg smakte ikke på Elgbab, men har lyst.

Så mye godt å velge mellom!

Utrolig god kanel-is.

Det var kjempemasse godt å smake på, alskens spekemat, spennende oster, pølser og annen kjøttmat, eplemost fra norske epler, gode nypoteter og gulrøtter. Så mye sterke smaker, men så godt da gitt! Ble veldig mette etterhvert, igjen og igjen faktisk.

Koser oss på Veterantrikken.

Noe av det første vi endte opp med å kjøpe for å ha med oss hjem var 14 brusflasker fra Oskar Sylte. Og dette skulle vi drasse rundt på hele dagen!  Vi kjøpte flere poser poteter, gulrøtter, neper av forskjellige slag, blomkål, plommer og masse forskjellig spekemat. Skal tilbake for å kjøpe mer imorgen.

Etter et par timer på Matstreif tok vi turen videre. Med Veterantrikken til Sporveismuseet. Kjempesøt gammel trikk, som går i "rute" lørdager og søndager i sommerhalvåret. Her kom det også inn ei dame og delte ut gratis islandsk sjokolade til alle reisende. Det var gøy å endelig få besøkt Sporveismuseet, etter 11 år i byen. Jeg har tatt turen innom rimelig mange museer i byen gjennom de siste årenes Kulturnetter og Turist i egen by-dager, men dette var første besøk i Vognhall 5. Var med på omvisning, og gikk så rundt litt alene. Fikk se igjen de gode, gamle, røde t-banevognene som jeg husker jeg likte mye bedre enn de nye "upersonlige og åpne" t-banevognene som kom for noen år siden.

Etter dette dro vi hjem igjen. Vi kunne dratt på mer, kanskje fått en gratis svele hos Frelsesarmeen og sett fyrverkeri til slutt, men jeg må prøve å ta det litt med ro og ikke stresse for mye. Det var en bra dag iallefall. Jeg fikk til og med hilse på en søt liten hund som ga meg stort smask på nesa.