Fredag og helg

Det er fredag. Jeg er ferdig med min første uke i praksis. Det er helg!

I dag var en ekstra kjekk dag på "jobb", selv om jeg var uhorvelig trøtt. For da lunsjtider kom fikk jeg beskjed om at det var fast fredagskos i kantina for de ansatte. Med gratis kaffe og kake! Jeg tenkte med en gang at det passet ypperlig med gratis kaffe siden jeg for første gang denne uken hadde drukket opp hele termokoppen min med kaffe - og det før lunj. Og kake er jo aldri feil da. De fleste vet at jeg er et stort kakemonster. Nede i kantina fant jeg et stort bord med masse kake! Flere forskjellige slag, og det var visst ikke noe problem å ta flere stykker. Jeg nøyde meg med bare to, mens ei jeg jobber med tok et av hvert slag. Det var rart å ta lunsj sammen med disse damene jeg jobber med - jeg har vært asosial og holdt meg for meg selv med nesen dypt begravd i en bok hele uka - men jeg overlevde det og på et vis. Tok også med meg en kaffekopp til kontoret etterpå. Jeg trengte det!

Senere på dagen fant jeg flere buttons i en hylle. Flere like. Så jeg spurte veldig søtt og uskyldig om det var noen som eide de. Da fikk jeg til at svar at det var bare å ta. Yay, gratis bibliotek-buttons!

Av jobb i dag har jeg kun sitti og katalogisert DVD-er. De fleste av "kollegene" mine var på møte i Hamar, og jeg følte ikke for å mase for mye på de som var igjen. Jeg hadde uansett mye jeg kunne putle med på egenhånd, så da gjorde jeg det. Kan like å studere og katalogisere DVD-er! Lærer mer om film jo.

Og jeg hadde med meg Pepsi Max Cherry i dag. Nam nam.

Nå er det helg, og godt er det. En uke er ferdig, fire igjen. Jeg har overlevd. Døgnrytmen har gått greit nok også, men jeg antar den sklir mer ut etterhvert. Jeg er usikker på hvordan jeg skal gjøre praksisrapporten enda. Den går ut på å ta for seg en brukergruppe og skrive om hvordan de bruker biblioteket. Problemet er at nå er det sommerferie for de aller fleste, og rimelig dødt på et høyskolebibliotek. Jeg har en idé, men er ikke sikker på om det vil fungere enda. Vet forhåpentligvis mer imorgen.

Ønsker alle mine lesere en riktig god helg!

Kaker!

Filmene jeg har kost meg med i dag.

Buttonlove.

Sommerjobb?

Jeg har hatt praksis på biblioteket på Høgskolen i Lillehammer helt siden mandag. Og helt siden mandag har det vært snakk om en mulig sommerjobb for meg. De trengte folk fort til et prosjekt som skulle gå i sommer, og det var ikke lett å få tak i noen. I dag ble det klart at NAV heller ikke hadde noen aktuelle for denne midlertidige stillingen. Så i dag fikk jeg da altså tilbudet om ha en faktisk jobb der. 

Det hadde vært utrolig fint å kunne sette på CV-en; relevant arbeidspraksis mens jeg studerer. Det er jo det alle studenter vil ha, er det ikke? Men så var det alle de mange grunnene til at jeg ikke kan ta jobben da... Først av alt det faktum at jeg er ustabil til tusen, og tviler på at jeg kan klare å holde på den; ei heller praksisutplasseringen. Så var det det med at jeg skal ta igjen det aller meste av pensum fra i vår, og gå opp til konteeksamen (som jeg ikke aner når er) til høsten. Og jeg får støtte fra Lånekassen fordi jeg er for psyk til å kunne jobbe i sommer. Jeg vet ikke hvordan det ville blitt påvirket hvis jeg likevel hadde valgt å jobbe litt. Til slutt er det jo dette med å ikke gape over for mye. Jeg tar både praksis og pensumlesing i hele sommer. Det er dumt å legge til enda mer stress til det hele.

Men dæven så vanskelig det er å si nei! Samme som når man faktisk har en jobb og blir spurt om å ta ekstravakter - det er nesten umulig å si nei. Det var ingen andre enn meg som kunne ta denne jobben, så jeg følte meg veldig presset til å ta den.

Jeg sa likevel nei. Jeg kan ikke ta det på meg. Jeg må konsentrere meg om skolen. 

Sjefen på biblioteket har ikke helt slått det fra seg enda, selv om jeg sa nei. Han vil se det an litt i neste uke. Se hvor mye jobb det faktisk er snakk om (om det er 4-6 uker, eller kanskje mye mindre). Men jeg har i alle fall vært flink jente å takket nei.

Oppstart praksis

Jeg skulle som kjent ha praksis i fem uker i starten av året, men det ble utsatt til sommerferien. Jeg har jo ikke vært videre flink student dette halvåret, og var derfor meget skeptisk til å begynne i praksis. Hadde vel egentlig aldri trodd jeg kom til å komme meg avgårde en dag engang.

I går var min første dag som praktikant ved biblioteket på Høgskolen i Lillehammer. Jeg klarte på et eller annet vis å komme meg dit, etter å ikke sovet mer enn 30 minutter rett før jeg skulle gjøre meg klar for dagen. Anders var med meg helt bort, som en slags støttekontakt - eller en støttende kjæreste. Han ble også værende gjennom hele dagen (ikke med meg på jobb, men på campus), slik at vi kunne lunsje sammen, og ta følge med meg hjem igjen.

Jeg har hatt flere første arbeidsdager, og mange jobbintervjuer, men dette var verre å møte til. Ting ble mye vanskeligere fordi ting ble som de ble forrige forsøk. Men jeg fikk det til likevel. Jeg klarte å møte opp, og da klarte jeg å fullføre dagen også.

Min første dag som praktikant fikk jeg mitt eget kontor(!), jeg fikk omvisning, var med på diverse morgenrutiner og begynte å katalogisere ting. Spesielt morsomt var det å få lov å åpne pakke fra Platekompaniet og katalogisere film. HiL har den norske filmskolen, og biblioteket har derfor en stor filmsamling. Det liker jeg!

I dag kom jeg meg også avgårde på praksis. Jeg var til og med så sprek at jeg syklet. Det er to dager oppmøte på rad! To hele dager mer enn jeg klarte sist. I dag satte jeg ut bøker i hyllene, og brukte flere timer på å lage nye merkelapper til hyllene i biblioteket (de har gått fra UDK til DDK og har per nå ingen markering for hvor de forskjellige emnene er. Så den jobben har jeg fått. Å merke alle hyllene deres godt med emner, slik at brukerne lett kan finne frem det de trenger. Gjorde forsåvidt morgenrutiner i dag også (sette ut aviser, scanne inn og sortere returbøker).

Nå er det bare fire uker og tre dager igjen, og jeg må møte opp hver dag. Satser vel på at det går på et vis nå. 

Høgskolen i Lillehammer.

Blått dyrehode med dørhåndtak.
Mye spesiell kunst på HiL.

Lage hylleemner.

Katalogisere filmer!

Fikk søt flink-jente-gave av foreldrene mine.

Oppdatering skolegang

Noen lurer kanskje på hvordan det går med meg og min skolegang? Det har jo vært rimelig mye frem og tilbake, og jeg kan ikke akkurat sies å være en aktiv student. Det er ikke lenge siden jeg ga helt opp og postulerte at jeg ikke lenger hadde noen mulighet til å fortsette som student; at jeg var helt ferdig. Dette både stemmer og stemmer ikke.

Jeg har fucket til også denne skolegangen. Kanskje er det for vanskelig å rette opp. Men jeg har jo så lyst til å klare det!

Mitt andre semester har sett slik ut: for psyk til å klare fem ukers praksis i januar, for så å klare meg veldig godt (lå et godt stykke foran skjema/pensum/klassen) nesten helt til påsken, og så dukke totalt under og ikke klare å kravle opp igjen. Jeg har vært nedi en ekkel grop full av hat og sinne og generell nedstemthet, og også full av ignorering. Jeg har holdt meg langt unna skolen, både fysisk og psykisk. Jeg har i noen gode - eller desperate - øyeblikk klart å sett opptak av en forelesning eller lest skjønnlitteratur som står på pensum. Men jeg ligger veldig langt bak. Spesielt med å lese fagtekster.

Men jeg har fremdeles en liten sjanse til å ta igjen det forsømte. 

Jeg har en avtale med biblioteket på Høgskolen i Lillehammer om praksis-plass de første fem ukene i sommerferien. Dette ble planlagt allerede i midten av januar, så dette er "bankers". (Sånn bortsett fra det å faktisk få meg dit da...)

Så var det resten da...

Jeg har fått legeerklæring både for at jeg har vært fraværende tidligere i år fra arbeidskrav (skriveoppgave + bokutstilling). Denne legeerklæringen gjør at jeg ikke automatisk stryker til eksamen nå i starten av juni. Jeg får en ny sjanse til å levere oppgaver, som er spesialskrevet for meg. Jeg har fått den ene oppgaven og begynt på den. Første oppgave skal leveres innen 17. juni. Det bør gå fint. Bokutstillingsoppgaven må tas senere, når foreleser er tilgjengelig. Dette setter skolen opp. etter disse to arbeidskravene er godkjent kan jeg gå opp til konteeksamen i dette faget i løpet av august.

Jeg har videre fått legeerklæring om fravær fra eksamen i det andre faget mitt. Jeg kunne ha gått opp til dette faget nå, men hadde da måtte levere blankt og håpt på konteeksamen. Med legerklæring er jeg trygg på at jeg får mulighet til ny eksamen i høst.

Jeg ligger langt bak med pensumlesing, og har veldig mange forelesninger å ta igjen. Gudskjelov ligger forelesningene ute i opptak på internett, så jeg kan se de hjemmefra. Ellers er pensumlesing bare å lese og stå i, notere og prøve å lære. Det er ikke all verdens tid på å få med seg alt, men det skal ikke være for kort tid heller. Konteeksamen er ikke før til høsten, så jeg har hele sommeren på meg.

Jeg har også fått godkjent (fra lege, Lånekassen har ikke sagt ja helt enda) lån og stipend for sommeren også, da jeg absolutt ikke er i stand til å jobbe. Det betyr at jeg faktisk kan konsentrere meg om skolen også i sommer, og slippe å bekymre meg for å miste tak over hodet og mat på bordet. Det er en fordel.

Så, sommeren min skal bestå av praksis, arbeidskrav, forelesninger og pensumlesing. Jeg har allerede hatt "ferie". Jeg synes jo dette er gøy, og jeg håper at jeg kan sitte/ligge ute mye og lese pensum mens sola steiker på kroppen min.

Først starter jeg med å lese Shakespeares Macbeth, se en filmatisering (en gang til, eller to, eller noe, jeg så den også i går kveld), og skrive oppgave om dette.

Så håper jeg at jeg klarer å stå på videre og få det til, og kunne gå tilbake til skolebenken i høst.

Status: sykmeldt

Jeg er fremdeles sykmeldt fra praksisutplasseringen min, og er det ut perioden. Jeg må ta igjen praksisen senere - muligens i sommerferien. Det er godt å slippe stresset med jobb akkurat nå, og heller fokusere på å slappe av samt å få andre stressmomenter ut av bildet.

Jeg har vært både hos fastlegen min og på Familievernkontoret siden sist oppdatering. Sistnevnte sammen med Anders. Begge deler forbindes med veldig mye angst, da jeg virkelig ikke takler hverken leger eller psykologer. Men jeg klarte å dra, så det er jo bra. Hos fastlegen min ble det egentlig ikke gjort stort, men jeg fikk legeerklæring på at jeg fremdeles er syk. I tillegg satte hun opp en ny time om en måned, da hun trenger å bli kjent med meg for å kunne hjelpe meg videre med sykemeldinger og liknende. Greit nok, får se om jeg klarer å møte opp neste gang da.

Familievernkontoret var en god opplevelse. Vi fikk snakke i over en time med en svensk psykologdame, som virket veldig flink. Dette var jo mest en bli-kjent-og-kartlegge-vanskene-time, så vi kom jo ikke så langt denne gangen. Hun var fokusert på at Anders trengte hjelp på sin side, helst langvarig, og hun mente at jeg også kunne ha godt av det. Samtidig ville hun hjelpe oss videre sammen, og satte opp to nye timer i kalenderen til oss. Hun ga oss også gode tips om hvordan få i orden nye og stabile psykologtjenester. Håper hun kan klare å hjelpe oss videre.

Som nevnt så er jeg sykmeldt fra praksis, og har derfor "fri" frem til første skoledag den 8. februar. Jeg er for tiden hjemme hos mamma og pappa, for noen dager iallefall. Anders har vært her sammen med meg i helgen, men nå er jeg alene. Jeg pleier å klikke når jeg er her på Lillehammer og Anders er hjemme i Oslo. Jeg håper jeg kan klare noen dager alene.

Jeg leser mye for tiden. Det er godt synlig her i bloggen, siden jeg har bestemt meg for å prøve å skrive bokanmeldelser for alle romaner jeg leser, samt et og annet innlegg om andre bøker. Jeg prøver også å være flink til å lese pensum og komme meg litt i gang med semesteret før stresset med forelesninger og "lekser til timene". Det er så altfor mye jeg har lyst til å lese, men så altfor få timer i døgnet.

Det var en liten oppdatering om min situasjon. Håper alt går fint med akkurat deg som leser dette!

Nedetid

Så fikk jeg en ny nedetid. På Lillehammer denne gang, slik at mamma fikk være vitne til det hele. Og akkurat da jeg skulle starte på praksisperioden min.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Ting er som det pleier her. Jeg har, med særdeles god hjelp av Anders, fucka det til igjen. Så mye stress, så mye hodekjør, så mye vonde følelser. Jeg ødelegger alt jeg prøver å få til.

Igjen har jeg fått vite sannheten. Igjen har jeg skjønt hvor ille det står til med økonomien vår (ingen av oss har noe som helst inntekt + mye gjeld). Igjen har det vært løgner. Igjen har det vært ignorering av livsviktige oppgaver (å skaffe penger til livets opphold må sies å være livsviktig).

Igjen har det ført til krangling. Til nedetid. Til å ikke klare hverdagen. I det hele tatt. Igjen har jeg ikke klart å møte opp på obligatoriske skoleting. Som igjen gir veldig nedtur for meg.

Det har også ført til veldig bekymrede foreldre. Såpass at jeg ble dratt med på legevakta, og truet med at politiet kom til å hente meg om jeg ikke kom frivillig. Fordi de var bekymret for livet mitt. For suicidale tanker. De ville ha meg innlagt.

Legen var ikke så bekymret, og tok det hele med stor ro. Jeg fikk en sykemelding for denne og neste uke, og jeg fikk time hos DPS i dag. Samt resept på antidepressiva, siden jeg kun har igjen piller for noen få dager.

DPS-timen i dag gikk greit. Han (spesiallege, psykiater eller hva han enn er) var absolutt ikke bekymret, og kategoriserte utbruddet mitt som "mild depresjon". Han syntes ikke jeg egentlig trengte hjelp, og var enig med meg at det er en viss annen person i livet mitt som faktisk trenger hjelp, og at humøret mitt og livskvaliteten min kommer til å øke drastisk om min kjære skjerper seg. Han anbefalte på det sterkeste at vi begynte i parterapi på Familievernkontoret, slik at vi fikk snakket sammen med en profesjonell, og slik finner ut av hvorfor vi sliter såpass med juging og mistillit og slik. I tillegg skulle han kontakte fastlegen min, med anbefaling om at jeg burde ha et team (psykiatere el.) som kunne hjelpe meg å få fokus på hva jeg må gjøre fremover for å få ryddet i livssituasjonen min mtp. økonomi, jobb og studier. Og som nevnt mente han at Anders burde få hjelp på sin side (psykolog).

Så det som skulle bli en spennende uke med praksisutplassering, ble heller til en nedeperiode med besøk på legevakta og DPS.

Jeg vet ikke helt hva som skjer videre nå. Anders er i Oslo for å prøve å rydde opp i dritten sin. Om han faktisk gjør det får tiden vise som vanlig. Jeg er for tiden sykemeldt fra skole/praksis i to uker, men spørsmålet er jo om jeg skal prøve meg på resten av praksisperioden, og om jeg klarer å fortsette på skolen med eller uten praksis. Jeg vil veldig gjerne videre med studiene, og vet jeg kommer til å dette skikkelig ned for en lang periode om jeg må droppe ut enda en gang. Men denne praksisperioden ødelegger litt nå. Det er vanskelig å godta at jeg feilet på den. Tanken blir jo da: hvordan skal det gå når jeg må ut i arbeid? Og jeg må uansett ta opp igjen praksisen om jeg fortsetter på skolen.

Ellers er formen og humøret bedre igjen; jeg er roligere nå. Jeg er som vanlig sliten psykisk, og tilbringer det meste av tiden i bøkenes verden. Jeg savner hjemme og pusekattene mine, og føler meg veldig avhengig av Anders. Jeg har lyst på trygghet i verdens beste seng, med den formen for trygghet som Anders klarer å gi, samt pusekos. Men siden jeg ikke vet hva som skjer videre, er det vanskelig å planlegge fremtiden. Dette gjør meg usikker og rastløs.

Care package

Til jul fikk jeg to skinnende sølvgaveposer med små pakker i. Totalt fem små pakker. Hver merket med uketall. Fem pakker, fem uker. Fem uker praksis. Fem uker uten Anders. Pakkene var små care-pakker fra Anders, som jeg kan åpne en av for hver uke jeg er her på Lillehammer uten han. På denne måten får jeg litt ekstra å kose meg med mens jeg er alene. Litt ekstra kjærlighet hver uke. 

Min første care package.

Innholdet: Pukka te "Love", fire bilder og hjemmelaget gavekort.

God Pukka te! Ny smak for meg...

Praksisutplassering

I morgen er en skummel dag. Jeg skal ha min første dag som bibliotekar-praktikant ved Høyskolen i Lillehammer. Jobb! På en måte. Praksisperioden er på hele fem uker. Det er lenge! Jeg skal bo på barndomsrommet mitt i denne perioden; uten Anders og pusene mine. I fem uker!

Jeg må klare å våkne og stå opp om morgenen selv, jeg må huske på ting selv (husk piller!), jeg må øve meg på gode rutiner, og jeg må passe på å ikke freake ut i tide og utide fordi Anders er ikke her til å holde på hodet mitt når det blir for mye. Jeg må fungere i en hverdag hvor jeg faktisk MÅ møte opp på jobb hver dag. Det er det flere år siden jeg har klart, og er derfor meget skeptisk til det hele.

Jeg føler meg veldig uforberedt til å skulle ut i et bibliotek for å jobbe, men satser på jeg får god opplæring og mange tips fra "kolleger". Fire måneder skolegang, hvor jeg har hatt mye fravær, er ikke akkurat et godt grunnlag for å begynne å jobbe. Jeg vet det bare er praksis, at det ikke er jobb i så måte, men det føles likevel litt sånn. Jeg aner ikke hva jeg går til eller hvordan det blir. Jeg er iallefall glad jeg har mye arbeidserfaring på baken, med spesielt mye kundeservice, så blir det ikke alt for mye nytt på en gang.

Jeg håper jeg overlever på et eller annet vis, og at jeg kommer meg gjennom disse ukene...både praksis-delen og uten-kjæresten-delen. Håper også at tiden går fort slik at jeg snart er hjemme i god-senga mi, trygg i armkroken til Anders, og med Pixie liggende oppå oss og Vesla liggende i fotenden.

Trippelstress

I dag stresser jeg. Altfor mye. Jeg tror blodtrykket mitt har vært veldig høyt store deler av dagen.

Jeg kom meg endelig til legen i dag. Sånn cirka tre måneder eller noe for sent. Med hjertet i halsen, og angsten på fullt nivå (legeskrekk). Legen var streng og oppgitt. Hun kunne ikke hjelpe meg med sykemelding for tiden som har vært, siden hun hverken kjenner meg eller situasjonen min. Jeg har tross alt aldri møtt henne før. Men hun var også oppgitt over at jeg ikke får, eller har fått, den hjelpen jeg trenger. Som hun sa så er det ikke noe vits i å bare gå sykmeldt uten å få noe hjelp for å komme seg tilbake. Hun lurte på hvorfor jeg ikke var i noe behandling hos psykolog, men det er jo ingen osykologtjenester som vil hjelpe meg. Jeg fikk iallefall sykemelding for tiden fremover, samt en legeattest til skolen om at jeg er (p)syk. Hun ville følge opp saken og prøve å hjelpe meg, både med å rydde opp i tiden som har gått og fremover. Så jeg må tilbake for en ny legetime etter eksamensstresset er ferdig.

Da jeg leverte legeattesten på skolen fikk jeg beskjed om at jeg måtte ha mini-praksis allerede imorgen, da det var siste mulighet. Jeg skulle visstnok ha fått beskjed om dette tidligere, noe jeg ikke har. Que: stressmoment nummer to. Mini-praksis er tre timer praksis i et av HiOA sine biblioteker. Jeg føler meg ikke godt nok forberedt til en slik praksis. Ikke nok med at jeg må ha mini-praksis imorgen, men jeg må ha det helt ute på Kjeller (Lillestrøm). Jeg har absolutt ikke noe imot å ha praksis der ute, men det er bare såvidt man kanskje rekker tilbake til skolen til neste time. Normalt sett ville ikke det vært noe problem, men når neste time innebærer obligatorisk fremføring av et arbeidskrav (også siste mulighet) blir det veldig stressende. Jeg må ha muntlig fremføring av en oppgave imorgen. Jeg hater sånn. Fremføring, foran folk. Æsj. Men gudskjelov er det ikke snakk om noen stor gruppe. Jeg bare er så langt fra trygg på stoffet jeg skal legge frem. Jeg kan ikke dette godt nok, rett og slett. Imorgen skal jeg med andre ord ha to utrolig skumle, angstfremkallende obligatoriske skoleting på en og samme dag, med stress for å rekke begge to. Stress, stress, stress!

Jeg er for tiden i kontakt med NAV for å søke om AAP, da jeg har vært sykmeldt fra jobben min (30%-stilling) siden begynnelsen av mai. De er gudskjelov snille så langt, og har ikke noe imot at Anders snakker for meg på telefonen (telefonskrekk). Men til uka så må jeg på møte hos dem! Det har jeg hørt at er veldig skummelt. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg i et sånt møte for å få den hjelpen jeg trenger.

Trenger jeg å nevne at eksamen som lusker rett rundt hjørnet stresser livskiten ut av meg også? Jeg har altfor mye fravær og har lest og jobbet altfor lite med pensum. Hjelp! Men eksamen er lenge til enda. Først må jeg jo overleve morgendagen...

2. semester

Jeg begynner å bli klar for andre semester allerede nå. Det er igjen tre uker av dette semesteret, men jeg kan ikke vente til neste semester. Jeg tror det blir et mye morsommere halvår enn det som har vært nå. Fordi vi skal jobbe mye med, og lese mye, barnelitteratur! Anne Cath. Vestly, Alf Prøysen, Ingvar Ambjørnsen, R. L. Stine og mye annet. Både hele bøker, utdrag og korttekster. Det blir gøy!

Lesehaugen for neste semester.

Jeg har fått kjøpt inn nesten alt (mangler muligens en bok) pensum til neste semester. Brukt, for en billig penge. Tre bøker og fem kompendium, veldig pene - kun den ene er det brukt markeringspenn i, for kun 1100 kroner. Det er ikke verst. Og så har jeg kjøpt en av barnebøkene tidligere i høst på loppemarked til en slikk og ingenting.

I dag fikk jeg dessuten endelig praksisplass. De tre stedene jeg hadde satt opp på ønskeliste var dessverre ikke ledige, så jeg ble spurt forrige uke om jeg hadde noen andre ønsker. Og der fikk jeg gudskjelov plass. Praksisperioden er de fem første ukene av 2016, og denne perioden skal jeg bo på Lillehammer hos mamma og pappa. Det blir rart å være så lenge hjemme på besøk, og borte fra Oslo, samboeren og pusene mine, men det går sikkert fint.

Nå gjenstår det bare en mini-praksis, en skoleeksamen og en hjemmeeksamen før jeg kan ta juleferie og glede meg til ny start neste år.