Kick-off

Vi hadde Kick-off for vår eminente spillklubb i går. 

Evolution

Av 26 inviterte var det bare en liten gruppe på seks som faktisk kom. Det var kanskje like greit, for aldri i verden om det hadde vært plass til 26 gjester hos oss! Vi har plass til en god del folk, men ikke så mange. For en gangs skyld - tror det er første gang i historien - var jentene i flertall. Girlpower and all that! De som kom var folk jeg ikke har truffet på lenge: jenter fra klassen som jeg ikke har turt å treffe pga. skolesituasjonen min, og en som har vært holdt litt utenfor pga. tull i gruppa. Det var veldig koselig å treffe disse folkene igjen, kanskje spesielt han som har blitt holdt utenfor. Vi har jo ikke hatt noe problemer med han, så vi vil jo gjerne ha han med. Men når andre nekter å være med om han er med, så blir det vanskelig. I går fikk han være med, og det er jeg veldig glad for.

Epic Spell Wars of the
Battle Wizards:
Duel at Mt. Skullzfyre

Stemningen var super denne kvelden. Alle var i godt humør, tulla og lo og hadde det gøy. Humoren var sykt dårlig, men sånn som vi lo av alt mulig. Herlig! Sånn skal det være. Fine folk og trillende latter. Kunne ikke ønsket meg mer!

Vi spilte selvsagt. Bare spill som gikk for hele gruppa. Småspill som får med alle sammen. Vi spilte Love Letter Batman edition, Epic Spell Wars of the Battle Wizards: Duel at Mt. Skullzfyre, 7 Wonders, Martian Dice, Scoville og Evolution. Jentene vant nesten alle spill også. Spesielt fint var det at Stine vant 7 Wonders, når hun kun hadde spilt det en gang før.

Det ble som lovet også pizza til middag og is utover kvelden. For de som ble værende lenge ble det vel både to og tre is. Må jo ha sukkerpåfyll når man sitter og spiller til tre om natta...

Det ble altså en vellyket første spillkveld i Skogholtvn. spillklubb. Neste spillkveld er til torsdagen.

Skogholtvn. spillklubb

Jeg og Anders spiller veldig mye brettspill for tiden. Både bare oss to, men også med venner på besøk. Nå er det riktignok bare noen utvalgte "godkjente" (les: rolige, som ikke stresser meg) personer som hittil har fått kommet hit. Men det føles kjipt å ikke invitere alle. Så det gjør jeg nå.

Jeg har opprettet min egen gruppe, eller klubb, på Facebook, hvor jeg inviterer til events. Tenker å prøve å ha en fast dag i uken, pluss andre morsomme happenings for eksempel i helger. En skikkelig klubb må jo ha ukentlige sammenkomster! Det er sjelden vanskelig å få i alle fall noen av folkene vi kjenner til å sette av en kveld til spilling. Og inviterer vi folk kommer det som regel flere.

Vi har kjøpt utrolig mange nye spill i det siste, så vi må ha spillkvelder for å få prøvd disse. Samlingen vår består nå av langt over 200 spill, med mange ekspansjoner (totalt 313). Flere av disse er fremdeles innpakket i plast. De trenger litt kjærleik, må vite! Og gjerne fra litt flere enn bare meg og Anders.

I dag skal vi ha vår første spillkveld her i Skogholtvn. spillklubb, og alle er invitert! Alle er 28 stk per i dag (inkludert meg). Det har vi definitivt ikke plass til! De inviterte er en samling av folk fra Outland, fra klassa mi og fra studentforeningen Alexandria. Jeg håper at alle kommer overens, i alle fall den tiden de er her. Jeg vet at det er noen uroligheter mellom noen, men jeg synes det er kjipt å stenge enkelte ute fordi en eller flere andre har et eller annet uoppgjort med vedkommende.

På kveldens kick-off blir det som vanlig hjemmelaget pizza, og vi har kjøpt inn masse småis. 

Videre vil vi prøve å ha en fast ukedag for spilling her hos oss. Antar det ikke kommer så mange på en slik fast dag, men likevel...en klubb trenger en fast møtedag! Jeg håper å få i stand spesifikke kvelder hvor vi tester ut et nytt spill, og kanskje jeg lager noen temakvelder. Det høres i alle fall morsomt ut.

Mer brettspilling til folket!

Langhelg med pinse og 17. mai

Denne helgen var en skikkelig langhelg. Pinsen lager alltid langhelg, da andre pinsedag er en mandag samme hva man gjør. I år la pinsen seg perfekt sammen med 17. mai slik at langhelgen ble fra lørdag og helt til og med tirsdag. En så lang helg måtte jo bety en tur til Lillehammer for å kose med tantungen min, og med mamma og pappa sin nye kattunge Priscilla (ca. 12 uker gammelt lite grått nøste). Og treffe resten av familien da!

Vi dro ikke oppover før søndagen, siden vi egentlig skulle ha Eurovision-fest på lørdagen (utgikk grunnet nedetid og at Norge ikke gikk til finalen). Søndagen tok vi toget oppover og koste oss med tegneserier på veien. Vel fremme på Lillehammer traff vi både en glad hund og en sliten liten toåring som hadde gått lang tur for å møte oss på veien. Lita og lett som hun er fikk hun skyss oppå trillekofferten vår resten av veien.

Og tror du ikke vi ble satt i arbeid med en gang vi kom frem? Joda, vi skulle jo oppover for dugnad, men Anders ville i alle fall ha i seg noe mat før han gikk i gang. Dugnaden gikk ut på å løfte opp og rydde unna samtlige heller fra hele uteområdet, fjerne alt gress som hadde funnet veien mellom hellene og luke bort alt som kunne begynne å gro igjen, legge på avispapir for å unngå at det skulle ta lenger tid før gresset kom tilbake, og så legge hellene på plass igjen. Det var ca. 160 store og tykke heller som skulle flyttes på, frem og tilbake. Jeg har prolaps, så jeg fikk ikke lov til å hjelpe til med bæringen. Jeg sto for å fjerne gress og luke, samt legge på avispapir, mens de sterke og flinke løfta tungt gjennom hele dagen. Midt i dugnaden lagde pappa god grillmat til hele gjengen. Årets første grillmat smaker alltid ekstra godt.

Mandagen fikk jeg besøk av Anki og lille Brage, eller "fine baby" (engelsk uttale) som C kalte han. For C var også på besøk. Vi koste oss ute i strålende solskinn hele dagen, fra frokost til kvelden, og jeg endte opp med å bli bra solbrent. Etter besøk og grilling tok jeg og Anders turen til broren min, som hadde mange konsollspill han ville gi oss. Det føltes som en veldig lang gåtur, for vi var alle slitne etter dugnaden dagen før. Tilbake hos mamma og pappa ble det is før vi skulle spille litt brettspill med søstra mi og mannen hennes. Det gikk litt skeis, da vi var slitne både psykisk og fysisk, og spillet var vanskelig/slemt.

Etter dette ble resten av oppholdet på Lillehammer rimelig ræva. Jeg gikk helt ned for telling, og hele natt til 17. mai og selve den store norske festdagen ble brukt til krangling, skriking, hyling og full nedetid på rommet. Jeg hater virkelig humørsvingningene mine. Jeg hater de ekstra mye når de ødelegger viktige dager som 17. mai. Jeg som hadde så lyst til å se verdens søteste jente dolla opp i finstasen, og feire ordentlig 17. mai. Dette var andre år på rad hvor jeg har hatt nedetid og holdt senga på denne dagen.

Vi reiste hjem igjen på onsdag ettermiddag. Like greit å dra hjem når man ikke fungerer.

Elsker kosetid på toget. Og fikk testa både ny isTe limonade og Japp peanutbutter.

Rosa skyss for verdens herligste tantunge.

Før dugnad. Alt gress mellom heller skal bort.

Alle hjalp til. Til og med C...sånn hun trodde det skulle gjøres.

Ferdig! Gress borte!

Nydelig vær ute på søndagen for store og små.

C storkoste seg med babybesøk.

Vesle Priscilla fikk knapt et rolig minutt denne helgen.

AS: sosial brainfreeze

Når jeg er i en sosial situasjon går hjernen min amokk. Jeg tenker tusen tanker på en gang. Likevel domineres samtalen av pinlig taushet, og blir jeg spurt om noe helt dagligdags som "hva har du gjort i helgen" så føles hjernen min totalt tom. Hjernen er for opptatt av tusenvis av gale tanker, så den stopper å fungere.

Typisk tankevirksomhet i løpet av få minutter i en sosial situasjon hvor samtale er viktig (leses i høyt tempo og uten stopp eller pustepauser, slik det er i hodet mitt):
Hva skal jeg si nå, hvordan skal jeg reagere på hva h*n sier, hvordan skal jeg stå/sitte/bevege på meg, skal jeg smile eller le, eller kanskje se sint ut, ser jeg faktisk sint ut om jeg skjønner at jeg skal se sint ut, viser ansiktet mitt det jeg ber det om å vise, jeg må huske å se på h*n innimellom, øyekontakt er viktig selv om jeg ikke liker det, hvordan ser jeg ut, synes h*n at jeg ser rar ut, pass på å ikke fikle, for all del ikke plukk på huden eller bit innsiden av kinnet, men huden klør, det er et hårstrå som kiler nesa, vis interesse for hva h*n sier, selv om det kanskje ikke er ditt favorittemne, kom med en tilbakemelding, kom med riktig tilbakemelding, nei faen i helvete der vet jeg ikke hva jeg skal svare, ånei nå er det pinlig taushet, det er min tur til å si noe men jeg vet ikke hva, øyekontakt, noe skjer rundt meg, pass på å ikke bli distrahert, faen ble distrahert, nei nå glemte jeg å ikke bite meg i kinnet og det gir dumme grimaser, faen nå synes sikkert h*n jeg ser ekkel ut, hva skal jeg si nå, hva skal jeg si, hva skal jeg si, høres dette dumt ut, ja faen kan ikke si det, må si noe annet, men hva, ikke det heller, pinlig taushet igjen, faen, biter og fikler og, konsentrer deg, øyekontakt, smil, si noe, hva som helst, rett opp ryggen, vær oppmerksom, prøv å del hva du har i tankene dine, men i svarte det er jo bare kaos i tankene og jeg finner ikke frem til den delen av hjernen hvor svarene befinner seg, oi svarte avvisende fordi jeg ikke fikk kontakt med den delen av hjernen, smil og lat som ingenting, pjuh h*n snakker fremdeles, prøve å følge med men nå har jeg gått glipp av noe mens tankene surret, skal jeg si at jeg ikke fikk det med meg eller late som ingenting, vil jo ikke virke fjern og gi beskjed om at jeg ikke følger med, prøver jo å følge med, nei nei nei nei nei nei min tur til å si noe, jeg bare stammer, og finner ingenting å si, dette går til helvete, kan den helvetes bussen komme snart så vi slipper å snakke mer, sjekke rutetid, sjekke mobil, se overalt ellers enn h*n, nei nå lagde jeg rare lyder, håper h*n ikke merket det, faen h*n lurte på hva lyden var, hva skal jeg si, hvorfor kan jeg ikke finne den delen av hjernen hvor alle samtaleemnene befinner seg, jeg leter men det virker helt tomt i hjernen, husker ingenting, og bussen kommer ikke, og det er pinling taushet for ørtende gang, og jeg fikler, og glemmer øyekontakt, og slutt å fikle, se på h*n, si noe, hva som helst, h*n synes jeg er gørrkjedelig, h*n kjeder seg, h*n vil aldri ha noe mer med meg å gjøre, h*n synes jeg er rar, jeg er rar, faen jeg må huske å samtale, ikke samtale inne i hodet mitt, samtale med h*n, hva sa h*n nå, jeg må svare, nei nå sa jeg noe rart igjen, ler det bort, det er tryggest, sier noe annet rart, i alle fall sier jeg noe, bedre enn pinlig taushet, sjekker mobilen uten å tenke over det, begynner å se etter nytt på appene mine, tenker ikke over at jeg trykker, faen det er uhøflig å trykke på mobilen når man skal være sosial, husk det, bort med mobilen, øyekontakt, husk øyekontakt, alle lydene rundt meg er masete, jeg blir distrahert, hodet snur seg automatisk etter lyder og bevegelser, faen jeg virker ukonsentrert og uhøflig og uinteressert, dette har gått til helvete for altfor lenge siden, og vi har bare stått her noen minutter.

Denne indre samtalen jeg har skrevet her er det som skjer akkurat i den sosiale situasjonen. Jeg har tilsvarende kaotiske tilstander før jeg vet at jeg skal i en sosial situasjon, og etter den sosiale situasjonen er ferdig - da må jo alt analyseres til døde og så må jeg angre på tusen ting jeg sa eller gjorde, og da, DA klarer jeg å finne ut hva jeg burde sagt eller svart. Men da er det for sent. Og jeg kan gjerne bruke dagevis på å tanke gjennom en få minutter lang sosial situasjon. Og kommer tilbake til den ved senere anledninger, med nye tanker, nye ting jeg burde sagt eller gjort. Og selv om det var en totalt latterlig liten og kortvarig sosial situasjon, så blir den hengende ved meg lenge, lenge etterpå.

Slik er alle sosiale situasjoner for meg. Det er slitsomt. Jeg føler meg totalt evneveik. Jo lenger en sosial situasjon er, jo roligere blir jeg, men det betyr ikke at jeg har stort bedre kontroll. Og jeg blir sliten. Det er kanskje ikke så rart med såpass mye tankevirksomhet.

Michael McIntyre Live

Jeg ble bedt med på stort stand-up-show i Oslo Spektrum. Gratis, fordi jeg er så snill og god. Men jeg hadde ikke peiling på hvem fyren var. Ikke fyren som inviterte meg altså, for det var jo John, men fyren med mikrofonen. Michael McIntyre. Visstnok veldig kjent. Visstnok veldig morsom. Brite tydeligvis. Jeg hadde ikke hørt om han, men gratis er gratis, og stand-up er morsomt. Så jeg ble selvsagt med! Det var også oppvarming av en annen komiker. Også ukjent for meg. Paul Tonkinson. Begge to var morsomme. Det ble to timer (eller noe) med mye latter. Litt mye venting, men er vant med det fra konserter. Og vonde, veldig smale stoler. Og meget dyrt drikke (48 kr for 0,4 brus). Men sånn glemmer man når lattermusklene får kjørt seg. Absolutt en verdig måte å tilbringe lørdagskvelden på.

TBT: Nesoddtangen 2012

Trekløveret (Sigurd, Anders og jeg) hadde en veldig fin grilling- og fotografering-session på Nesoddtangen for noen år siden da Sigurd gikk på fotoskole. Det var helt fantastisk nydelig vårvær. Etterpå dro jeg og Anders på loppemarked på Nesodden og fant masse fint. Og så bar det ut på en liten Geocaching-tur. Var veldig slitne da vi endelig kom hjem, men det hadde vært en herlig dag!

Trekløveret på tur.

Nesoddtangen.

Mannfolka fikser grill.

Kjekkasen uten skjegg.

Love is in the air.

Idyllisk!

Tredjemann.

Egolego!

Båter.

Anders fant Geocachen.

Star Wars med litt attåt

Den store dagen alle har gledet seg til! Uhm, med unntak av meg da. Ny Star Wars-film på kino ble til en helaften med gode venner. Før filmen dro vi ut og spiste nydelig tyrkisk mat på Noah's Ark på Grünerløkka. Jeg spiste tradisjonelle köfte med bulgurris, tzatsiki og hvitløkspitabrød. Nam! Etter middagen ble det Star Wars TP/quiz og en kopp kaffe. Mitt lag vant! Definitivt ikke takket være meg.

Star Wars: The Force Awakens var ikke så ille som jeg hadde fryktet, og jeg holdt meg faktisk våken gjennom hele filmen! Jeg er ikke noe glad i Star Wars eller generell "stjernekrig", og har sovnet på de tre foregående filmene på kino. Jeg liker sci-fi, men krig generelt er kjedelig, og når det er for mye action soner jeg lett ut og kan ende opp i soveland. Men denne filmen var altså helt ok. Med søt dame i hovedrollen og med kul ny robot så var det litt lettere å følge med. Jeg lo til og med flere ganger. Jeg blir vel å se også neste film på kino. Jeg må jo se de, slik at jeg har lov til å ikke være fan!

Tyrkisk köfte.

Star Wars TP.

Stormtrooper-Nina. Nei, jeg kjøpte ikke disse altfor dyre 3D-brillene!

Juleverksted #2

Å komme hjem fra flere dager med sosiale og "travle" dager på Lillehammer, forkjøla, for så å skulle rett hjem å være vert for juleverksted med masse folk, det var kanskje ikke tidenes lureste idé. Jeg som blir så fort sliten av å være sosial! Men, planer er planer, og det skulle jo bli gøy.

Det ble også gøy, jeg klager ikke. Men jeg var så sliten, så sliten! Både fysisk og psykisk. Jeg slet med å være i godt humør, og jeg måtte etterhvert ta en tidlig kveld. Eller iallefall trekke meg tilbake til soverommet med en god bok. Jeg håper ingen syntes jeg var rar eller uhøflig; jeg prøvde å gjøre dagen best mulig for alle.

Men jeg orket både pepperkakebaking og -pynting. Jeg orket også å spille litt brettspill. Og det ble grøt med mandel, gløgg og godteri, som seg hør og bør på et juleverksted. Det kom en god del folk fra Outland-gjengen, og i tillegg hadde jeg invitert Julia som også kom. Så det ble en fin dag alt i alt.

Juleverksted #1

I dag har vi hatt juleverksted for jentene i klassen min. Riktignok var det ikke så mange som kunne komme; så nær jul er det mye som skjer, noen er fremdeles opptatt med eksamen (ba ei i en annen klasse også, vi er jo ferdige!), og andre har reist hjem til jul allerede. Men noen kom, og vi koste oss i alle fall!

Med kjøkkenbordet fullt av stæsj til kortlaging, smykkelaging, tegning/maling, perling og så videre var det bare å slippe kreativiteten løs. Det ble mest perling på plate, og kortlaging, men Julia prøvde sg på litt tegning og Oda lagde halskjeder. Etterhvert ble det også litt spilling, som seg hør og bør når vi har besøk. Vi spilte Cards Against Humanity, Bohnanza og Ticket to Ride. Og hele tiden koste vi oss med julemusikk (og annen musikk), julebrus, klementiner, pepperkaker, sjokolade, gløgg og julegrøt med mandel. Koselig å sitte slik å pusle med kreative småhobbyer og skravle med venninner før alle reiser hvert til sitt til jul!

Neste juleverksted blir neste lørdag, med en litt annen gjeng. Da står pepperkakebaking på planen!

Til/Fra-kort.

Masse farger! Juletrepynt i perler.

Det blir awesome med enda flere glorete farger på treet!

"Bønnespillet" Bohnanza.

Cards Against Humanity og gløgg.

Munchkinkveld med Munchkinmannen

I går hadde vi satt av hele dagen og kvelden til spilling. Med ett tema, en spillfranchise og en mann som er helt gal etter disse spillene. Grunnen til denne spesielle dagen var enkel: det er kun oss tre av Outland-gjengen som liker å spille Munchkin, så da måtte vi få til en lekedate.Vi fikk besøk av Munchkinmannen halv fem, siden han sov litt vel lenge og måtte bytte dekk på bilen før han kunne komme. Med seg hadde han en bag full av spill, spilleffekter (terninger mm.) og morosaker (bokmerker mm.). Det ble en liten show-and-tell-stund med litt innebygd sikling, før vi begynte å spille.

Vi prøvde flere forskjellige Munchkin-spill (the good old kind) med varierte expansions iblandet, vi spilte en omgang Munchkin Quest med expansion og to runder med Loot Letter (Munchkin-versjonen av Love Letter). Det ble vel iallefall åtte timer med variert Munchkin-spilling. (Vi avsluttet riktignok spilldagen vår med noe som slettes ikke var Munchkin-relatert, men klokka var forlengst passert midnatt så vi lot det gå.)

Det ble en artig dag. Det var gøy å få prøvd Munchkin Quest igjen, og endelig få fullført det for første gang! Og jeg vant både Munchkin Quest og de to omgangene med Loot Letter.

Party, party!

Dette blir en veldig kjapp oppdatering med fokus på fest og moro!

Forrige helg feiret jeg bursdagen min med hele 13 finfine venner! Kan ikke huske å ha hatt så mange venner noen gang, annet enn på barneskolen da hele klassen var regnet som venner. Så herlig å kunne invitere så mange koselige, snille, søte mennesker, og så kommer de på besøk også, bare for å feire bursdagen min. Følte meg veldig heldig denne dagen! Og ikke nok med at de herlige menneskene kom på besøk, men de hadde med supre gaver! Fikk brettspill, Lego, parfyme, klær, sjokolade og filmer på blu-ray. What more could a girl want? Svaret er vel brettspilling og kake, som det også var mer enn nok av på dagen. Herlig herlig!

The making of Blue velvet brownie Oreo cheese cake.

31 år ung!

Spilte mange gode spill. Nederst i høyre var en gave.

Oktober ble avsluttet med en kjempefin Halloween-fest hos Stine. Jeg hadde gruet meg litt til utkledningsdelen, og trodde aldri at jeg kom til å få det til, men endte opp med å bli meget fornøyd med min utgave av Sally fra The Nightmare Before Christmas. Også her var det kaker og brettspilling, men i tillegg var det spooky pynt, utkledning og alkoholinntak. Og nye folk; noen jeg har møtt en gang før og andre jeg aldri har møtt før. Koselig med nye folk, enda koseligere med fine venner fra klassen!

Anders måtte hjelpe meg å sy for at vi skulle rekke å bli ferdige.

Tester parykken. Alt kler den smukke!

Sally fra The Nightmare Before Christmas.

Freaky edit.

Etter begge disse to lørdagene lå jeg og sov absolutt hele dagen derpå, samt til langt utpå dagen på mandagen. Jeg blir tydeligvis rimelig utslitt og utslått av å være så sosial.

Grilling og spilling på Åssiden

I går hadde jeg den koseligste sosiale dagen på rimelig lenge! Åssiden i Drammen var et fint sted å tilbringe en sensommerlørdag med hyggelige folk!

En kompis i Drammen, som vi spiller brettspill med, inviterte tidlig i sommer til grilling. Med ubestemt tid ble grillingen utsatt og utsatt. Til slutt bare satte han en dato sent i august, og virket egentlig til å ha gitt litt opp. Og eventen på Facebook virket glemt. Vel vitende om at også han har Asperger Syndrom og kanskje dermed ikke er den som er flinkest til å ta initiativ til sosiale sammenkomster, skjønte jeg jo hvorfor ingenting skjedde. Det var første gang han inviterte oss hjem til seg, så jeg ville virkelig ikke la sjansen gå til spille. Jeg ville virkelig besøke han, så jeg tok kontakt og lurte på om det ble noe av. Det var jo til og med meldt fint sommervær denne lørdagen! De andre inviterte kunne også komme, så da ble planen litt mer konkret.

I går tok vi derfor toget ut til Gulskogen for en dag med venner, brettspilling og grilling. Da vi dro hjemmefra var været helt nydelig, men det skyet dessverre på innen vi kom til Drammen. Det gjorde ingenting, vi skulle ha det koselig uansett! Vi var fem denne dagen; fem fine, hyggelige og rolige folk. Fine folk som enten har sitt å stri med selv, eller takler veldig godt andre som er litt anderledes. Med andre ord en god gjeng hvor en kan være seg selv. Leiligheten hans var veldig hjemmekoselig, og jeg fant med en gang en veldig god stol å sitte i. Jeg slappet av med en gang jeg kom dit, følte meg på en måte hjemme.

Dagen gikk til masse brettspilling; vi rakk Samurai Sword, Lords of Waterdeep, Betrayal at House on the Hill (x2) og Coup. Etter en stund gikk vi ut for å grille. Det var grått ute, men varmt nok, og de hadde stort partytelt i hagen med sitteplasser og masse pledd. Selv om det kom noen regndråper og Anders frøs, så var det veldig fint å sitte ute og spise kjempegod grillmat og spille brettspill. Sommerens siste grilling. Jeg vant ingen av spillene, men det gjorde ingenting. Eller det stemmer ikke helt; Betrayal-spillet er co-op og der var jeg med å vinne en av gangene. Coup var virkelig ikke spillet for meg. Dette spillet krevde både å kunne lese mennesker, samt å kunne juge. Jeg kan ingen av delene - dette er meget vanskelig for en med AS, og da jeg kommenterte det fikk jeg umiddelbar reaksjon fra han vi var hos: "Asperger?". Han kjente seg godt igjen og skjønte hvorfor jeg slet.

Det var blitt såpass sent at vi måtte dra for å rekke siste toget hjem. De to andre som var på besøk hos han skulle overnatte, men jeg og Anders måtte hjem til pusekattene våre. Det hadde vært veldig gøy å vært der utover natten, siden de skulle ha det gøy med SingStar, men jeg trengte å komme hjem for å slappe av også. Vi kom oss ikke hjem før nærmere ett om natten, og da var det veldig godt å finne senga. Det er slitsom å være sosial, men det er veldig fint også - iallefall når dagen blir så vellykket som denne var!

Gjennomføring

Jeg er ekstremt dårlig til å følge opp ting. Jeg kan starte på noe, være ivrig for å få i gang noe, eller snakke i det vide og brede om store og morsomme planer jeg har. Men så klarer jeg ikke å fullføre, gjennomføre. Eller som her i bloggen, så kan jeg skrive om noe som skal skje, eller kanskje noe jeg gruer meg til, men så sier jeg ikke en dritt om hvordan det gikk eller om opplevelsen ble bra. Det ender opp med å høres ut som om jeg bare planlegger, men aldri gjør. Og ofte så er det også sant. Spesielt sosiale ting. Jeg planlegger, gjerne med folk, gode venner, og så avlyser jeg i siste liten og skuffer eller sårer de som faktisk har orket å holde seg til meg etter x antall skuffelser i fortiden. Jeg er flink til å planlegge. Jeg er enda flinkere til å drømme. Men jeg får liksom ikke til å gjøre noe.

Dette ble kanskje litt rotete, men jeg forsøker å forklare hva som gjør at jeg ofte skriver om planer her på bloggen, men at jeg "glemmer" å oppdatere om hvordan det faktisk gikk. Slik som denne "bli-kjent-festen" jeg skulle på i helgen som var. Den jeg gruet meg til. Jeg dro! Og det var mye jeg kunne skrevet om, men som jeg aldri skrev noe om. Jeg kunne skrevet om alt som faktisk endte opp å bli dumt, kjipt, vanskelig, som fikk meg veldig usikker. Jeg kunne skrevet om at ting løste seg etter en stund likevel, folk kom, folk var koselige og sosiale. Jeg kunne skrevet om at jeg ikke taklet å være der særlig lenge, siden de få jeg hadde snakket med før denne kvelden dro veldig tidlig og jeg ikke ante hvem jeg kunne "henge" meg på. Jeg kunne skrevet om at kvelden var bra tross mye usikkerhet og en tidlig kveld. Men jeg skrev ikke om noe som helst. Jeg ville jo, men så gjorde jeg det ikke likevel. Jeg klarte liksom ikke å sette meg ned for å skrive noe. Og dagene gikk og det virket dummere og dummere å skulle skrive noe om det. Slik som det ofte blir, synes jeg.

Bloggen er jo egentlig ikke så viktig. Det at jeg glemmer, eller ikke klarer, å oppdatere her er ikke verdens undergang. Det er viktigere at jeg gjennomfører andre planer. Slik som å dra ut og møte folk. Ikke avlyse sosiale ting. I dag hadde jeg en slik sosial plan som jeg gruet meg veldig til, men som jeg ville og måtte gjennomføre. Jeg skulle møte ei fra Asperger-gruppa for en kaffe etter skolen. Jeg var jo nesten aldri på disse møtene, og har ikke hatt noe kontakt med henne siden gruppetimene. Men nå skulle vi altså dra på kafé og skravle. To jenter som ikke kjenner hverandre og som begge sliter med sosiale settinger. Skummelt! Men jeg dro, jeg var flink, jeg klarte det, og det var koselig. Vi snakket masse om skolen og om norske fantasy-bøker. Så dette klarte jeg, iallefall denne gangen. Så får vi håpe at jeg kan være flink å gjennomføre også neste gang en slik mulighet skulle komme min vei!

Jeg vil ikke bare drømme og legge planer. Jeg vil gjennomføre. Og jeg vil blogge om det etterpå. Jeg vil drømme, planlegge, gjøre og dele opplevelsene mine!

En solskinnsdag og AC/DC

I går var det tid for sommerens største konsert - når det gjelder størrelse iallefall (40 000 publikum). For meg var det langt fra den viktigste konserten, men når alle mine beste venner skal, og vil ha meg med, så må jeg jo være med! Selve konserten startet ikke før 20:30, så før det var det god tid for kos i byen.

Anders og jeg møttes etter jobb for et par cider/øl før resten av gjengen kom til byen. Vi prøvde flere uteserveringer, men været var supert og byen full av AC/DC fans som trengte mat og drikke før konserten, så vi måtte gå flere steder før vi fant et ledig bord. Cafe con Bar på Grønland var uansett et ypperlig sted å slå ihjel litt tid. Vi koste oss med iskald cider/øl, nydelig tyrkisk meze (tapas), god service og strålende sol. Det kan vel knapt bli bedre enn det.

Etter en stund ble vi fler; to av de beste Lillehamringene som finnes joinet oss for kebab på vårt gamle stamsted på Grønland. Sistemann Sigurd kom etter at vi hadde spist ferdig, men han og ville ha mat. Vi skulle egentlig på Fiasco!, men det ble en liten fiasko da det var stappfullt. Så da endte vi på Opland Burger & Steak på Østbanehallen. Innendørs var det nesten ingen folk gitt! Til slutt tok vi turen prøvde vi oss igjen på uteserveringen på Jernbanetorget, og nå hadde såpass mange reist opp til konsertarenaen at det var mange ledige bord. Jeg og Anders delte en Tiramisu, mens Sigurd tok en siste øl.

Så til selve konserten... Jeg er ikke akkurat en AC/DC fan, jeg hører sjelden på den musikken. Jeg var med fordi gode venner skulle, og fordi det er kult å ha fått med seg et så stort band live. Og konserten var bra, de gamle "gutta" rocka som bare det. Vi fikk høre mange gode, gamle slagere. Det var flammer, diger kirkeklokke og gedigen sexy plastdame som befølte lårene sine på scena. Det var fyrverkeri både på starten og et heftig et på slutten av konserten. Det var instrumental solo som holdt på altfor lenge for min smak, men kult likevel. Eneste negative med selve konserten var at lyden datt ut en stund midt i, men den kom iallefall tilbake.

Konserten i seg selv var bra, ikke noe å si på den. Men vi så jo ikke en dritt. 40 000 mennesker er mye, og vi sto helt bakerst. Og folk gikk og sjangla frem og tilbake foran og rundt oss absolutt hele tiden. Hvorfor kan ikke folk bare finne seg en plass og stå stille (gynge, danse, rocke er lov, men på ett sted!) og nyte konserten? Ikke stresse overalt hele tiden? Stadig vekk var det noen som stelte seg rett foran oss og snakket i telefonen, høye folk selvsagt, så de dekket all sikt vi hadde mot scenen. Og vi sto på hard asfalt. Kjempehard asfalt. Den gjorde noe sykt vondt under føttene etter noen timer stående rett opp og ned. Men været holdt seg stabilt iallefall, ikke alltid man er så heldig på utekonsert.  

Som Sigurd så fint sa det på Twitter: "Etter konsert på Valle hovin kan man si man har stått sammen med 40000 på hard asfalt og sett på tv.".

Tyrkisk Meze på Cafe Con Bar.

Tiramisu på Bella Bamibina.

Klare for konsert!

Jeg kaller dette mesterverket for "passe på øl".

myttji lys å myttji varme...

Skjærtorsdagsspilling

Endelig en hel dag med spilling igjen! Med mange bra folk på besøk, god stemning, morsomme spill, påskegodteri og junk-food ble dagen absolutt vellykket. I motsetning til forrige gang vi hadde masse folk over for spilling, så var det ingen diskusjoner eller sure miner denne gangen. Litt opphetet diskusjon ble det jo under samarbeidsspillet Shadows Over Camelot, men med sju spillere som skal samarbeide og har litt forskjellige strategier eller tankerekker så blir det gjerne sånn.

Vi startet dagen klokka 12 - eller nærmere halv ett ble den vel før første gjest kom - med et par runder med kortspillet Greed. Etterhvert kom det flere gjester, og vi spilte Puerto Rico og Revolution!. På det meste var vi åtte spillere og spilte Shadows Over Camelot. Så delte vi oss opp på to firemanns-spill, hvor jeg var med på en runde Goblins Inc. Etter dette begynte folk å finne veien hjemover, og det gjorde jeg og. Noen ble igjen hos Anders for å spille Castle Dice - et spill som så morsomt ut, men med så mange terninger ville jeg nok tapt grusomt, så det var like greit at jeg dro hjem. Den harde kjerne ble, etter hva jeg har blitt fortalt, sittende og spille til fem i natt!

Jeg er godt fornøyd med dagen, da jeg fikk lært to nye spill (Shadows... som vi vant takket være meg, og Revolution! som jeg vant), jeg vant to spill i tillegg til nevnte Revolution!, og fikk god og sterk kyllingkebab til middag som Anders spanderte. Jo, og jeg fikk egg og bacon til frokost - på senga selvsagt. Kan ikke klage på en sånn dag!

Påskemorgener krever god påskefrokost på senga.

Hadde kjøpt inn nok godteri iallefall. Men er flere dager med besøk i påsken.

Sjokolade!

Rich bitch! Spiller Greed og vil ha alle penga!

Rakk fem forskjellige spill i dag.

Pixie synes spilling er kjedelig, så hun tok seg en lur i godstolen.

Vertene for det hele.