Trippelstress

I dag stresser jeg. Altfor mye. Jeg tror blodtrykket mitt har vært veldig høyt store deler av dagen.

Jeg kom meg endelig til legen i dag. Sånn cirka tre måneder eller noe for sent. Med hjertet i halsen, og angsten på fullt nivå (legeskrekk). Legen var streng og oppgitt. Hun kunne ikke hjelpe meg med sykemelding for tiden som har vært, siden hun hverken kjenner meg eller situasjonen min. Jeg har tross alt aldri møtt henne før. Men hun var også oppgitt over at jeg ikke får, eller har fått, den hjelpen jeg trenger. Som hun sa så er det ikke noe vits i å bare gå sykmeldt uten å få noe hjelp for å komme seg tilbake. Hun lurte på hvorfor jeg ikke var i noe behandling hos psykolog, men det er jo ingen osykologtjenester som vil hjelpe meg. Jeg fikk iallefall sykemelding for tiden fremover, samt en legeattest til skolen om at jeg er (p)syk. Hun ville følge opp saken og prøve å hjelpe meg, både med å rydde opp i tiden som har gått og fremover. Så jeg må tilbake for en ny legetime etter eksamensstresset er ferdig.

Da jeg leverte legeattesten på skolen fikk jeg beskjed om at jeg måtte ha mini-praksis allerede imorgen, da det var siste mulighet. Jeg skulle visstnok ha fått beskjed om dette tidligere, noe jeg ikke har. Que: stressmoment nummer to. Mini-praksis er tre timer praksis i et av HiOA sine biblioteker. Jeg føler meg ikke godt nok forberedt til en slik praksis. Ikke nok med at jeg må ha mini-praksis imorgen, men jeg må ha det helt ute på Kjeller (Lillestrøm). Jeg har absolutt ikke noe imot å ha praksis der ute, men det er bare såvidt man kanskje rekker tilbake til skolen til neste time. Normalt sett ville ikke det vært noe problem, men når neste time innebærer obligatorisk fremføring av et arbeidskrav (også siste mulighet) blir det veldig stressende. Jeg må ha muntlig fremføring av en oppgave imorgen. Jeg hater sånn. Fremføring, foran folk. Æsj. Men gudskjelov er det ikke snakk om noen stor gruppe. Jeg bare er så langt fra trygg på stoffet jeg skal legge frem. Jeg kan ikke dette godt nok, rett og slett. Imorgen skal jeg med andre ord ha to utrolig skumle, angstfremkallende obligatoriske skoleting på en og samme dag, med stress for å rekke begge to. Stress, stress, stress!

Jeg er for tiden i kontakt med NAV for å søke om AAP, da jeg har vært sykmeldt fra jobben min (30%-stilling) siden begynnelsen av mai. De er gudskjelov snille så langt, og har ikke noe imot at Anders snakker for meg på telefonen (telefonskrekk). Men til uka så må jeg på møte hos dem! Det har jeg hørt at er veldig skummelt. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal oppføre meg i et sånt møte for å få den hjelpen jeg trenger.

Trenger jeg å nevne at eksamen som lusker rett rundt hjørnet stresser livskiten ut av meg også? Jeg har altfor mye fravær og har lest og jobbet altfor lite med pensum. Hjelp! Men eksamen er lenge til enda. Først må jeg jo overleve morgendagen...