"Gjemmeskole"

Jeg har slitt veldig med oppmøte på skolen i høst. Dette er ikke akkurat uvanlig for meg, men typisk meg er jo tross alt å droppe ut av skolen ganske fort grunnet mistrivsel og at jeg ikke får noe sosialt nettverk som binder meg til skolen. I år har jeg en utrolig fin og god vennegjeng på skolen; nærmere ti utrolig koselige jenter har jeg blitt kjent med og prøver så godt jeg kan å dele hverdagen med. Og jeg trives i tillegg veldig godt med fagene, eller studiet, jeg har valgt. Jeg føler jeg har funnet ut hvor jeg skal være.

På sofaen under et døgningsforsøk der jeg så
forelesning på TV-en.

Likevel sliter jeg altså mye med oppmøte. Dette er mye grunnet uroligheter hjemme, med økonomiske problemer og annet tull. Det er vanskelig å fungere i hverdagen når hodet er periodevis kun et svart hull og andre ganger en gigantisk storm av tanker. For hver dag jeg ikke klarer å gjøre "lekser" (forberede meg til forelesning) blir det vanskeligere å møte opp på skolen. For hver dag jeg ikke møter opp på skolen blir det veldig mye vanskeligere å møte opp. Jeg føler meg utafor, jeg føler at folk dømmer meg for fraværet mitt og jeg føler jeg ikke fortjener skoleplassen siden jeg gjør så lite. Jeg føler sterk angst for å møte opp etter fravær. Alt dette øker depresjonsfølelsene; jeg synker dypere ned i det svarte hullet - og samtidig dypere ned i den trygge, gode og varme senga mi.

Forelesning på senga en søndagsettermiddag.

Det nærmer seg eksamen nå. Det er skummelt. I fjor, da jeg forsøkte å studere spesialpedagogikk, droppet jeg ut lenge før eksamensstresset kunne ta meg. I fjor tok arbeidskravstresset meg. I år har jeg levert begge arbeidskravene, og så langt fått bestått på det ene (det andre blir forhåpentligvis godkjent til uken). Jeg har kommet mye lenger enn i fjor, og ønsker virkelig å komme lenger.

Siden både angsten og depresjonen (eller reguleringsproblemene/svart-hvitt-tankegangen) - og dermed fraværet mitt - er grunnet i Asperger-diagnosen min, har jeg nå fått tilgang til opptak av alle forelesningene vi har hatt i høst. Jeg har mye å ta igjen, men forhåpentligvis får jeg iallefall tatt igjen litt av det, og får et godt nok grunnlag til eksamen. Jeg vet det er mulig å få tilrettelegging når man har behov for det, men jeg aner ikke hvordan hjelp man kan få, eller hva jeg eventuelt kunne hatt nytte av i tillegg til dette jeg nå har fått.

Og hva er vel bedre enn å ligge i verdens beste seng, drikke god kaffe, spise smågodt og se på forelesning om folkebibliotek på en søndagsettermiddag? Bedre enn å hutre seg ut i høstkulden for å komme seg på skolen iallefall, selv om jeg helst skulle klart det istede!