Ravneringene: Evna

For litt siden fikk jeg denne fine boken i posten med bakgrunn at jeg er "bokblogger". Nå er det riktignok ikke bare bøker jeg blogger om, men innimellom må man bare dele godbitene man finner med "hele verden". Ravneringene er en slik juvel av en serie; denne trilogien er av de aller beste bøkene jeg har lest faktisk! Jeg anbefaler alle på det varmeste å lese bøkene til Siri Pettersen. Bok tre er nå ute i butikkene - serien er nå (dessverre) ferdig - så det er bare å løpe og kjøpe hele trilogien!

Evna (Ravneringene 3) av Siri Pettersen:

Dette er en slik bok man ikke kan legge fra seg. Jobb, skole, viktige gjøremål, fritid, alt må vike for å følge Hirka sin kamp. Når siste side er lest er det bare å begynne å mase på forfatteren sin neste bok på sosiale medier!
Siri Pettersen har skapt flere fantasifulle verdener i denne serien. Alt virker så jordnært og ekte, selv når fantasyelementene kommer til syne. Selv om verdenen til tider er anderledes enn vår, er det ikke vanskelig å leve seg inn i historien. Haler, ravnenebb og evna føles naturlig - verden er bare sånn.
Ofte er det jo slik med serier at de blir dårligere etterhvert, og at siste bok er en skikkelig nedtur og alt bare blir feil. Dette er ikke tilfellet med Evna! Her holdes spenningen, fantasien og følelsene på topp helt til siste side. Jeg føler ikke at forfatteren tok noen "enkle" utveier og klarte å runde av alle historieforløpene på en god måte.
Også må jeg nevne språket! Jeg er veldig glad i et godt språk, og selv om jeg godt kan like bøker til tross for et særdeles ræva språk (Twilight) så er språket veldig viktig. Språket i Ravneringene flyter utrolig godt, det er voksent og velskrevet. Både en herlig historie og et godt språk, det kan vel ikke bli bedre enn det?

Jeg venter i spenning på filmatisering av denne serien, mens Anders har veldig, veldig lyst på et rollespill basert i disse verdenene.

Ramaskrik 2015

Ramaskrik er over for denne gang, dessverre, men jeg håper det ikke er siste gang vi tar turen hit til Oppdal i oktober for å se film. Det har vært fire fine dager, med mye god film. Ramaskrik viser godt hvor utrolig variert skrekkfilmsjangeren er; fra rolige kjærlighetsfilmer med en overnaturlig tone, til psykadelisk slasher, til gufne spøkelseshistorier og mye mer! 

For min del blir det mer latter enn gisp og *gjemme seg bak puta*-øyeblikk. Jeg blir ikke lett skremt av film. Jeg synes det er gøy å se hva psyke hjerner kan komme opp med når det kun gjøres for underholdning (det er skremmende å vite at det finnes folk som faktisk kan finne på å utøve disse psyke tingene på mennesker og dyr, men det er en helt annen sak!). Film er underholdning; i skrekkfilmverdenen er grusom torturering "morsomt". 

Ramaskrik bød på mye storfint besøk i år, fra hele verden faktisk. Regissører, produsenter, skuespillere og mer var flydd inn fra blandt annet Los Angeles, Australia og England. Ikke at det er snakk om noen store kjendiser eller kjente navn, men moro er det likevel! De to norske filmene, Grendel og Villmark 2, hadde selvsagt også introduksjoner og Q&A av både regissører og skuespillere. 

Utekino (Villmark 2) fikk de til og. Det var veldig god stemning ute i svarteste skogen uten noe som helst lys eller lyd fra omverdenen. Masse folk tok på seg tykke klær og pakka seg inn i varme pledd for å tåle kulden i en og en halv time. Jeg tror det gikk fint for de fleste. Jeg hadde på meg nok klær, ble litt småkjølig på tær og i rumpa (god lufting fra under stolen, der hadde jeg jo ikke pledd), men det var en veldig frisk og god opplevelse etter veldig mange timer inne i en vel varm kinosal. Jeg gikk rett og kjøpte meg en saftis da jeg kom inn igjen, så jeg kan ikke ha fryst særlig. 

Som nevnt i forrige blogginnlegg viser Ramaskrik også gode kortfilmer før mange av filmene sine. Mange veldig gode, både norske og utenlandske. Alle bør forresten sjekke ut 2013-favoritten Space Stallions! 

Jeg vet at veldig mange liker å være sosiale på slike festivaler, men jeg er rimelig asosial av meg - iallefall når det er folk jeg ikke kjenner. De andre deltakerne tok seg stadig vekk noen øl sammen, eller lot skravla gå i pausene. Fast festivalinnslag er også quiz, siden det er en god sosial aktivitet, men vi droppet dette også. Vi prøvde oss sist vi var her, men klarte nesten ingenting. Vi prioriterer å se flest mulig filmer på filmfestival vi! Snakke, drikke øl eller quizze kan vi gjøre ellers.

Jeg var ivrig på twitter under festivalen, med korte filmanmeldelser etter hver film. Så her kommer et kjapt referat av filmene vi så, og hva jeg mener om de forskjellige. Jeg har vært vel snill med en del av terningkastene (i klammer), men det får så være. De tre beste filmene på festivalen er fremhevet med filmposter på siden.

Berkshire County: standhaftig og rimelig smart kvinnelig protagonist, god spenning, men noen løse tråder. [4]

Shrew's Nest: utrolig bra, creepy, skrekkelig, vond, hjerteskjærende og velspilt spansk thriller! Anbefales! [6]

Turbo Kid: psykolinen dystopia i glorete 80-tallsstil med søteste jenta, og ufattelig mye blodsprut og kroppsdeler! Herlig! [5]

Shut in: Spennende thriller med mange uventa twists. Absolutt god, men vet ikke om den skiller seg nok ut? [5]

Lost After Dark: kjedelig, platt, uinspirert. Sjelden man sitter og håper at karakterene skal dø så filmen blir ferdig! [1]

Spring: interessant historie, godt fortalt og laget. Kanskje i overkant lang, men ikke kjedelig. Rolig  romantisk pust. [5]

Cooties: underholdene tullefilm, men ikke det helt store. Endel latter ble det jo. Med norsk morsom forfilm! [3]

Inner Demon: likte tanken og stemningen - så godt utgangspunkt - men litt for mange småfeil og savner forklaringer! [3] 

Some Kind of Hate: god psykologisk overnaturlig spenningsfilm. Ikke de beste skuespillerne. [4]

Crimson Peak: nok et mesterverk av Guillermo del Toro! Visuelt fantastisk og en veldig god historie. [6]

German Angst: Jeg har lyst til å forstå denne, hvis det var noe å forstå da... Festivalens særeste, håper jeg! [2]

Martyrs: ikke sett originalen, men synes denne var interessant og greit gjennomført. Originalen er sikkert mye bedre! [4]

 
Deathgasm: morsom metal-slasher fra New Zealand. Men syntes de skulle spilt Rick Astley LP-en! [4]

Grendel: Liker mockumentary-stilen, stemningen er grei, skuespillet er ok, filmen for rolig, monsteret var skikkelig kjipt. [2]

Villmark 2: Klarte lett å leve opp til forventningene mine,med Villmark som en av mine fav. grøssere. Veldig bra og creepy! [5]

The Hallow: Akkurat så grøssete som en skikkelig god grøsser skal være! Nydelige ekle vesener i skogen! Nervepirrende! [6]

Children of the Night: Søt liten vampyrfilm fra Argentina. Godt skuespill, interessant historie, litt vel rar slutt. [4]

Goodnight Mommy: Østerrisk psykologisk thriller som er så grusomt vond - psykisk og fysisk - at den setter spor i sjela. [5]

Tales of Halloween: Underholdene og god Halloween-stemning i ti kortfilmer. [4]

Vi gikk kun glipp av tre spillefilmer og en dokumentar. En av filmene fordi jeg hadde gjort feil i programmet vårt, en film og dokumentaren fordi vi trengte å sove litt. Men vi klarte altså 19 filmer på fire dager, det er ikke så verst vel. Nå er vi begge supertrøtte, og vil bare hjem og finne senga og sove et døgn eller to. Men nei, vi skal sitte på hotellet til ett i natt, og så prøve å sove sittende på nattoget ned til Oslo, og så skal jeg rett på skole og Anders må på NAV for å søke på jobber. No time for rest.

Nå er det bare å glede seg til Ramaskrik 2016!

Klar for Ramaskrik 2015

Når jeg skriver dette forlater toget akkurat Lillehammer stasjon - og jeg har ikke gått av toget. Det er sært å bare kjøre forbi Lillehammer, det er jo der jeg skal av for å besøke familie. Men ikke denne gang! Nå er jeg på vei til Oppdal for å kose meg med skrekkfilmer i fire dager. Jeg skal på skrekkfilmfestivalen Ramaskrik for andre gang.

Ramaskrik er en kjempesøt og liten filmfestival som arrangeres av kule ildsjeler i det gudsforlatte lille stedet Oppdal i Sør-Trøndelag. På fjellet med riktig stemning for skrekkfilm. Festivalen varer i fire dager, med filmvisning fra formiddag til etter midnatt, i to saler. De viser både mainstream skrekk, og smalere filmer fra rundt om i verden (New Zealand har blandt annet gode skrekkfilmer). Og de kjører mange førpremierer, både med og uten spesielle gjester (regissører eller andre medvirkende), kule kortfilmer før mange av filmene, work in progress og mye annet morsomt. Anbefales til alle skrekkfilmentusiaster!

Plakat for Ramaskrik 2013, tegnet av Mads Eriksen.

I år har vi plottet inn hele 22 filmer på disse fire dagene, og håper å orke alle. Med nok kaffe og energidrikker kan det være mulig. Den ene av visningene, Villmark 2, vil foregå ute i skogen med lerretet som filmen vises på som eneste lyskylde. Vi snakker fremdeles om på fjellet, i skogen, i midten av oktober. Det blir en kald, men forhåpentligvis veldig god opplevelse! Jeg gleder meg også veldig til å se WIP med Magnus Aspli, som skal vise arbeidet sitt med en animasjon-insekt-noir film. Et spennende prosjekt av en manusforfatter jeg liker (etter å ha lest en tegneserie han har skrevet).

Desperate Darlings, insect-noir av Magnus Aspli.

Ellers gleder jeg meg også veldig til et opphold på fine Skifer Hotell, med fantastisk god frokostbuffet. Sist vi var på denne festivalen spiste vi oss så mette hver frokost at vi knapt ble sultne eller orket godis gjennom hele dagen.

Håper på en super langhelg, med mange gode filmer og opplevelser!

The cat is out of the bag

Jeg har slitt i over en måned nå. Med usikkerhet som lett gikk over i nedetid ("depresjon"). Som vanlig ved nedetid har jeg ikke klart å gjort en dritt. Det har gått rimelig til helvete med skolegang, sosialt liv og både fysisk og psykisk helse har vært i en konstant nedadgående spiral. Jeg har tilbrakt det meste av de siste ukene (fra starten av september) i et følelsesmessig og tankemessig kaos. Både jeg og Anders har på en måte gravd oss ned i gode bøker, filmer, TV-serier, godteri og kaker.

Endelig er sannheten her, og jeg kan begynne å konsentrere meg på å rette opp livets tull igjen. Det er utrolig vanskelig. Vi er i en lei situasjon, men som vanlig er det veldig mye lettere å faktisk ha sannheten enn å gå rundt i usikkerheten!

Anders har mistet jobben. Han har ikke hatt jobb siden utgangen av august. Han har ikke taklet situasjonen i det hele tatt, og ikke gått til NAV for hjelp/AAP. Han har holdt det hele skjult for meg, slik han ofte gjør med vanskelige ting. Jeg har likevel visst, jeg har bare trengt å høre det fra han! Nå som sannheten er her, så er det mulig å gjøre noe med det.

Dessverre har de siste ukene med løgner ført med seg mye annet dritt:

• Jeg har ikke fått fiksa sykemelding siden starten av september, og vet ikke om jeg kan få det lenger heller. Hva som skjer med min økonomiske situasjon er derfor meget uklart. Får jeg videre hjelp fra psykiater på SiO med sykemelding? Får jeg sparken snart? I såfall: må jeg tilbakebetale lønn jeg har fått utbetalt siden sist sykemeldingsperiode?
• Husleie er ikke betalt for september eller oktober. Vi har ingen penger, og jeg har -30 000 på lånekonto. Forhåpentligvis kan vi få hjelp av "sosialen" til å dekke forfalt husleie iallefall. 
• Skolegangen min har gått rimelig skeis igjen. Jeg trives utrolig godt på bibliotekarutdanningen; både det faglige og det sosiale er utrolig bra der. Jeg vil virkelig klare å fortsette på dette studiet, og dette studieåret! Jeg har blitt kjent med så mange fine folk i klassen, som heier på meg og savner meg når jeg er borte fra skolen. Jeg vil være med de! Jeg fikk levert første arbeidskrav for litt siden, og fikk en fin e-post i går om at oppgaven var godkjent. Så jeg er fremdeles "med" i studieløpet. Jeg bare ligger veldig langt bak og det er vanskelig å komme seg opp igjen.

Jeg tror det er de viktigste punktene denne gangen. Det er vanskelig å rette opp et feilkjørt liv (to feilkjørte liv), spesielt når det ikke akkurat er første gangen vi må det. Men til slutt må det vel funke for oss og?