Onsdag forrige uke begynte jeg å få vondt i kjeften. Visdomstanna jeg har hatt på vei ut i noen år begynte å lage bøll. Det begynte med hevelse og ømhet i tannkjøttet. På natta var det vanskelig å sove, og jeg våknet flere ganger på grunn av smerte. Dagen etter gjorde det bare vondt, vondt, vondt. Jeg orket ikke å gjøre noe som helst, og bare håpet at tannpinen skulle gi seg. Problemet var at jeg skulle få storfint besøk fra Lillehammer på fredagen, og hadde egentlig litt å gjøre før den tid. Det ble ignorert fordi smertene tok overhånd.
Fredagen kom og ting var ikke blitt noe bedre. Jeg endte med å dette litt ned siden jeg ikke engang orket å komme meg i dusjen eller rydde ordentlig opp før jeg fikk besøk. Men besøket kom og stemningen ble bedre, og etterhvert som jeg fikk både Paracet og alkohol i kroppen ble smertene mer eller mindre borte. Helgen med bestevenninna mi på besøk gikk egentlig rimelig bra, takket være store mengder Paracet, Ibux og alkohol. Tannpinen hadde gått fra å være hevelse og ømt, til å være et konstant vondt press i kjeven rundt tanna/tennene. Og jeg klarte ikke lenger å åpne munnen, noe som gikk ut over snakking (mumlet mye) og spising.
Etter å ha sett at tilstanden bare forverret seg i løpet av få dager, og ikke gikk over slik tilfellet var sist visdomstanna drev å vokste seg frem, ble det rimelig klart at jeg måtte til tannlegen. Tannlege. Jeg har en voldsom tannlegeskrekk (og legeskrekk, og psykologskrekk, og skrekk for alle slike steder med noen form for lege). Jeg har ikke vært hos tannlegen siden det var gratis, jeg tror jeg var 19 sist gang. Med andre ord over 10 år siden sist. Greit nok så kunne jeg fremdeles vente og se om smertene ville gi seg, og bare ignorere det videre, men jeg visste at tanna måtte ut før eller senere uansett. Jeg kunne godta å gå til tannlegen om jeg ble lovet narkose under selve behandlingen.
Mandag denne uken ble brukt til ignorering, men Anders gjorde litt research. Tirsdag ignorerte jeg videre, men Anders bestilte time til meg hos Oslo Tannlegesenter. Onsdag ignorerte jeg videre. Torsdag prøvde jeg å ignorere videre, men da hadde jeg tannlegetime på ettermiddagen. I løpet av disse dagene har selvsagt smertene avtatt mer eller mindre helt, og jeg kan igjen åpne kjeven tilnærmet som normalt. Kanskje jeg kunne klart å utsette tannlegebesøket ytterligere, men jeg hadde brukt flere dager på å forberede meg mentalt på å klare det, så her var det bare å sette seg i tannlegestolen uansett.
Tannlegetimen (bare undersøkelse) gikk greit. Hovedsaklig så ble det tatt masse bilder av tennene mine, og tannlegen tittet kjapt inni munnen og. Hun maste selvfølgelig på tanntråd, og vann fremfor brus og så videre. Hun skjønte at jeg hadde vanskeligheter for bruk av tanntråd og liknende da jeg nevnte Asperger syndrom (problemer med motorikk) og informerte om at jeg kunne få dekket mye av behandlingen av Helfo grunnet dette.
Til undersøkelsen... Etter panorama-bilde av kjeven min fikk jeg se at jeg kun har en visdomstann, så når denne ene er trekt slipper jeg å noensinne tenke på visdomstenner! Jeg har alltid fått høre at jeg har veldig dårlige tenner, og hvert år hos skoletannlegen hadde jeg mange hull. Men denne tannlegen kunne fortelle meg at jeg har sterke og fine tenner som ikke så lett får hull! Hun så lett en tann som hadde hull, og som antakeligvis må rotfylles. Og etter å ha sett nøye etter fant hun et lite hull til. Ellers var tennene mine bra. Ikke verst etter over ti år med ignorering av tannhelse (jeg har aldri vært flink til å pusse tenner, og kan gå mange dager uten å røre tannbørsta, tanntråd klarer jeg ikke å bruke, tannpirker bruker jeg ytterst sjeldent, munnskyll har jeg nettopp begynt å bruke, men har aldri brukt det før).
Når jeg skal til tannlegen for selve behandlingen vet jeg ikke enda. Neste mulighet hvor anestesi-legen er hos denne tannlegen var fullbooket. Og så langt så hadde de ikke fått avtalt ny dag med anestesi-legen før langt uti mai (21. eller noe), men de håpet å få til en dag i starten av mai også. Nå som jeg ikke lenger går på store doser smertestillende lenger, så går det fint for meg å vente. Jeg må uansett også til fastlegen min for å få en bekreftelse til Helfo om at jeg skal ha dekket endel av tannlegeutgiftene mine på grunn av AS. Jeg gruer meg ikke så mye lenger siden jeg skal ha narkose, og vet at det ikke er så mye som må gjøres. Smertene etterpå overlever jeg greit, det finnes jo så mange fine smertestillende midler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar